Overlevde sleipner-forliset

Håvard Røssland (24), systemutvikler i et IT-selskap, fra Husnes i Hordaland.

EN HØSTDAG I

2001 flyter en matroslue i land på en øy utenfor Haugesund. Den har drevet rundt i sjøen i halvannet år. Et navn viser fortsatt inni lua. Den tilhører en som var med da hurtigbåten MS «Sleipner» gikk på grunn like nord for Haugesund 26. november 1999. Da 16 mennesker omkom i en iskald vintersjø.

Håvard Røssland skulle ikke vært med båten. Han hadde førstegangstjeneste i marinen på Madla, og hadde mast seg til perm for å se en russerevy hjemme i Husnes. Han fikk klarsignal dagen før, og om kvelden steg han og tre millitærkamerater på i Stavanger. Håvard var trøtt, han hørte på musikk og halvsov. Helt til «Sleipner» bråstoppet.

HAN HUSKER DET

godt. Lyset begynte å flimre, det gikk på, av, på, av igjen. Det ble mørkt. Båten begynte å tippe framover. De satt der i over en halvtime, de tok på seg redningsvester. Det spraket i høytalerne, men ingen kunne høre noe. Det kom vann inn i båten, de måtte ut på dekk, båten var i ferd med å synke. Noen hoppa på sjøen, det blåste, folk snakket om at de ikke ville dø. Det ble så bratt at de ikke kunne stå oppreist, så de hang i rekkverket bak. Håvard så seg tilbake en gang. Han så en av kameratene stå inntil veggen.

-  Det var siste gang jeg så han, sier Håvard.

Like etter måtte han selv kjempe for livet. Da rekkverket på båten brøt sammen havnet Håvard i sjøen.

-  Jeg begynte å svømme, men det var stupmørkt, jeg visste ikke hva som var opp og hva som var ned. Det var bare å svømme en vei. Ei lita stund svømte jeg på måfå.

HÅVARD STOPPER OPP

, han må oppsummere. Det er en ting han har tenkt mye på. Noe krisepsykologen kalte en selvforsvarsmekanisme i hjernen. Noe som hendte da han var under vann, akkurat da han begynte å slippe opp for oksygen.

-  Jeg så et bilde. Det var meg selv som liten, lekende hjemme hos mormora mi i hagen. Og plutselig var det akkurat som om hjernen min klarnet. Jeg tenkte: «Jeg har jo redningsvest på meg. Jeg kan flyte opp.»

Fra et stille dyp møtte Håvard fullt kaos på overflaten. Noen fløt forbi uten å bevege seg. Andre hadde panikk og dro han under. Håvard dro seg unna, svømte vekk for seg selv. Det var høye bølger, og etter en stund alene ble han redd for at ingen kom til å finne han. Han kunne ikke føle kulden lenger. Han var innstilt på å dø.

-  Jeg tenkte på at jeg aldri skulle få se igjen familien min. Det var en oppgitt følelse. Jeg var mest trist fordi jeg visste at de kom til å bli lei seg. Ikke at jeg kom til å dø.

MED ANNENGRADSFORFRYSNING

, etter over en halv time i et vann som målte knappe sju grader, ble Håvard Røssland løftet i sikkerhet.

-  Jeg fikk ringt hjem, men jeg skalv så jeg ikke klarte å snakke. Jeg klarte bare å si: «Mamma, jeg lever».

Håvard tenker at han er heldig som gjør akkurat det.

-  Den første tida satte jeg mye mer pris på familien. Alt smakte bedre, det var kjekkere å være med venner og familie. Men etter hvert som tida går, legger du ikke merke til det lenger.

Han sitter på MS «Draupner», tvillingbåten til «Sleipner», på samme plass som han satt for fem år siden.

-  En stund så jeg de mørke bølgene før jeg sovna. Det har avtatt etter hvert, men minnene kommer jo opp igjen når det skjer andre båtulykker, eller når andre, følelseslada ting skjer meg.

SLAG TIL SJØS: M/S «Draupner» er tvillingbåten til M/S «Sleipner», som gikk på grunn utenfor haugesund i november 1999. Håvard Røssland kjempet for livet.
SLEIPNER-ULYKKEN: 26. november 1999 gikk M/S «Sleipner» på grunn utenfor Haugesund. 16 mennesker omkom.