Overpoppa fra Zuma

I disse trendy rocketider står det respekt av grupper som tør å være så komplett poppete som Zuma.

CD: Henrik Njaa og Alexander Stenerud lager flaggveivende, stolt og «rop fra hustaket»-pop som er gjennomført fra topp til tå. For Zuma-gutta kan sin pophistorie. Problemet er at de kanskje kan den for godt.

Euroslager

Alt Zuma gjør er nemlig så utstudert pop! at det tidvis blir for mye av det gode. Det blir for mye popkake å fordøye.

Den ujevne «Rainboy» er oppfølgeren til suksessen «Juno» fra 2001 og har fått drahjelp av den perfekte euroslageren «Joy in the City» og den ikke fullt like spenstige singelen «Bowie Tapes» - «Rainboy»s kanskje to beste kutt.

Svulstig

Tittelkuttet er også flott og overdådig pop, mens kutt som «We Rock the Radio» er så cheesy at man nesten gremmes. Og kanskje det er poenget?

Ellers er det litt mye grei midtempo-pop som ikke helt klarer å engasjere. Zumas miks av glam, synthpop og store doser a-ha funker utmerket i små doser på radio, men klarer ikke å gripe deg gjennom et helt album - selv om låtene er fulle av lekre arrangement, svulstige følelser og overdådige refreng. Låter som «Angelboy» skriker jo for eksempel etter å bli A-lista på radio.

For «over the top»-poppete enn hva godt er, altså. Men er du rimelig glad i pop med en stor, bredpenslet P (og a-ha), vil Zumas gloriøse popverden sikkert fenge deg.

Det blir bare for mye for meg.