KOMMENTARER

EU:

Overraskelsene i EU

Ingenting endte som først antatt da EU skulle velge sine øverste ledere, skriver Einar Hagvaag.

TAPER OG VINNER: Den konservative tyskeren Manfred Weber tapte for den konservative tyskeren Ursula von der Leyen da EU-rådet foreslo ny president i EU-kommisjonen. Her er de to under en felles pressekonferanse i Europaparlamentet i Strasbourg onsdag. Foto: AP / NTB Scanpix / Jean-Francois Badias
TAPER OG VINNER: Den konservative tyskeren Manfred Weber tapte for den konservative tyskeren Ursula von der Leyen da EU-rådet foreslo ny president i EU-kommisjonen. Her er de to under en felles pressekonferanse i Europaparlamentet i Strasbourg onsdag. Foto: AP / NTB Scanpix / Jean-Francois Badias Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Frankrike og Tyskland er de store vinnerne i kampen om toppvervene i EU; særlig den franske presidenten, Emmanuel Macron, har god grunn til å feire, men det endte ganske bra for den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, også. Lista over tapere ble etter hvert lang.

Det er en slags empirisk lov som sier: Når viktige avgjørelser skal tas i EU, så krever det tre toppmøter. Denne gang krevdes det faktisk fire. Men det er kanskje ikke så rart når 28 land skal fordele de fem viktigste postene i EU og finne en balanse mellom nord og sør, vest og øst, kvinner og menn, store og små land og gjenspeile styrkeforholdet mellom de politiske familiene. I 2014 tok det tre måneder å legge denne kabalen.

Til slutt vraket stats- og regjeringssjefene samtlige av de opprinnelige såkalte «spisskandidatene» som de politiske familiene hadde foreslått som president i EU-kommisjonen. Macron ville ikke godta den tyske konservative Manfred Weber fordi han mangler regjeringserfaring. Den nederlandske sosialdemokraten Frans Timmermans var uspiselig for Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia fordi han som EU-kommissær har ført an i kampen for å straffe Polen og Ungarn for å tukle med rettsstaten. Og den liberale Margrethe Vestager fra Danmark ble også vraket. Timmermans og Vestager har fått tilbud om å bli visepresidenter i Kommisjonen som trøstepremie, mens Weber fikk et tilbud om å bli president i Europaparlamentet, men bare for to og et halvt år, noe han avviste.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer