Anmeldelse: Anitta - «Kisses»

Overraskende hyggelig klining

Den brasilianske superstjernen Anitta tar selvsikre pop-steg mot et globalt gjennombrudd med albumet «Kisses».

Foto: Warner Music
Foto: Warner MusicVis mer

«Kisses»

Anitta

5 1 6

Pop Latin Pop Reggaeton RnB

Plateselskap:

Warner Music

«Lukter av globalt gjennombrudd.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Det er liten tvil om at vestlige popmusikk har latinsk feber om dagen. I mylderet av reggaeton-stjerner, romantiske croonere og trendsettende trap-rappere er det likevel først og fremst mannlige artister som J Balvin, Bad Bunny, Luis Fonsi som har ledet vei.

Betyr det at verden ikke er klar for en kvinnelig superstjerne fra varme breddegrader? Shakiras enorme suksess under 00-tallet sier et rungende nei, og hvis du skal sette pengene dine på hvem som tar over stafettpinnen, er nok ikke brasilianske Anitta et dårlig valg.

For lengst en yndet popinstitusjon i hjemlandet, har 26-åringen de seineste par åra peilet seg inn på det internasjonale markedet med tålmodige turer til Los Angeles – dokumentert i detalj via Netflix-serien «Vai Anitta».

Nå er resultatet her i form av «Kisses», et både kort, variert og overraskende vellykket crossover-album som frir til alle kanter.

Riktignok starter det übergenerisk på spansk med «Atencion» og småharry på engelsk med Becky G-samarbeidet «Banana», men når hun ruller ut den uimotståelige portugisisken med «Onda diferente» begynner tingene å bli riktig så spennende.

Til tross for sistnevntes uengasjerte Snoop Dogg-besøk, bygges skiva så videre på en serie med vellykkede duetter og samarbeider. «Sin miedo» og Prince Royce-gjestede «Rosa» er gaver til dansegulvet, mens Swae Lee fra Rae Sremmurd velsigner den glimrende R&B-flørten «Poquito».

Et annet høydepunkt kommer deretter i form av «Tu y yo», hvor Anitta går setning for setning på respektive spansk og engelsk med Gyptian-kanaliserende Chris Marshall.

Avslutningsvis skrus tiden sjarmerende tilbake på «Você Mentiu», hvor den 76 år gamle legenden Caetano Veloso får sette et tradisjonelt, gitarklimprende tropicália-punktum for et albumet som definitivt lukter av globalt gjennombrudd.

.