OPPSIKTSVEKKENDE SVAKT: En undersøkelse viser at både skoleelever og lærerstudenter har oppsiktsvekkende dårlige kunnskaper om astronomi - her ved månen. Foto: Laurent Emmanuel / AFP / Scanpix
OPPSIKTSVEKKENDE SVAKT: En undersøkelse viser at både skoleelever og lærerstudenter har oppsiktsvekkende dårlige kunnskaper om astronomi - her ved månen. Foto: Laurent Emmanuel / AFP / ScanpixVis mer

Kunnskap i skolen:

Overraskende mange skoleelever tror at planeter er større enn stjerner

Funnene må være et slag for Oslo-skolen, som i årevis har rost seg av at de får gode resultater.

Kommentar

Det er, har jeg blitt fortalt, bra å leve her og nå. Men det kan se ut som om bevisstheten om det som er veldig langt unna, og som oppsto for veldig lenge siden, er lavere enn den burde være. En undersøkelse gjennomført ved OsloMet blant norske ungdomsskoleelever har vist at de vet svært lite om astronomi. Over fire av ti av 8. klassingene som ble spurt, trodde at planeter var større enn stjerner, og rundt seks av ti trodde at polarstjernen lå i samme solsystem som jorda.

Selv om elevene skal lære om astronomi i 9. klasse, oppdaget ikke forskerne noen stor forbedring fra åttende til tiende klasse. Da de undersøkte hvordan det sto til blant lærerstudentene fra OsloMet, de som om noen år skal undervise i nettopp dette stoffet, fant de ut at femten prosent ikke visste at galakser var større en solsystemer. Det hører med at utvalget både av skoleelever og studenter er forholdsvis lite og geografisk begrenset. Ni hundre elever med åtte skoler i Oslo ble testet, og 41 lærerstudenter. Kunnskapshullene er likevel så store at det er grunn til bekymring.

Det er også verd å merke seg at dette skjer i den omstridte Oslo-skolen, der ledelsen har vært kritisert for sin målingsiver, men holdt fast ved at de oppnår gode faglige resultater. En undersøkelse som dette gir ikke grunnlag for altfor kontante konklusjoner, men de som har ment at fokuset på å teste ferdigheter går på bekostning av dannelse og kunnskap, blir nok ikke mindre sikre på at slik kritikk har noe for seg av slike funn.

Fra før er det kjent at konspirasjonsteorier får stadig økt oppslutning. De som ikke ønsker å forholde seg til kunnskap frembrakt og formidlet av forskning, kan finne bekvemme hoppeslott i sosiale medier der omgang med likesinnede og fravær av korrigeringer gjør at de kan bli stadig sikrere på ideer som i beste fall bare er feilaktige, i verste fall farlige — som i tilfelle antivaksinebevegelsen. I flere land blir evolusjonslæren plass i læreplanene utfordret, og i Norge jobber sterke aktivistgrupper med å få såkalt kreasjonisme, som åpner for at verden kan ha vært skapt av en guddommelig kraft, inn på pensum. Dette er tunge grunner til at oppgaven med å gi studentene en tung og internalisert forståelse for hvordan universet henger sammen, må tas svært alvorlig.

Astronomiens historie er nært forbundet med kampen for å vriste kunnskapshegemoniet fra kirken, og med overgangen fra et religiøst til et vitenskapelig verdensbilde. Undersøkelsen fra OsloMet er kanskje liten, men den illustrerer hvor oppsiktsvekkende vanskelig det kan være, for oppsiktsvekkende mange, å akseptere noe som ikke virker intuitivt riktig — som at noe som ser veldig lite ut, egentlig er veldig stort. Kanskje kan den få skoleverket til å gå i seg selv, og spørre seg om elevene får et nært forhold ikke bare til stjernene i boka, men også til de på himmelen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.