BOK: En slående vakker, men ikke særlig sympatisk, fjortenåring forsvinner. Hun har løyet for sine foreldre om en venninneovernatting, og to dager seinere blir hun funnet kvalt i skogen. Seinere blir det begått et bestialsk drap på en annen tenåring. Han blir så sterkt lemlestes at det er vanskelig å identifisere ham.

Dette er de to mordene Konrad Sejer etterforsker i sin femtende sak som overbetjent i den fiktive byen som skal være laget med Drammen som modell. Sin vane tro åpner Fossum med en parallelfortelling der vi følger perspektivet til en potensiell morder. Det er en overvektig og dypt ulykkelig mann som en stakket stund føler seg elsket, for så å oppdage at han har blitt lurt. Da blir han livsfarlig.

Det er få i Norge som skriver så gode psykologiske thrillere som sandefjordingen Karin Fossum. Hun bruker en kjent oppskrift, der vi følger en morder som på finurlig vis er en upålitelig forteller, der vi ikke riktig vet hvem han er eller hva han faktisk har gjort. I dette tilfelle en bunnløst ensom mann, som aldri har blitt sett eller elsket av noen. Som skikkelse er han en gjenkjennelig Fossum-type, med en kanskje litt for påfallende likhet til morderen i Sejer-krimmen «Helvetesilden» (2014).