Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Leonard Cohen - «Thanks for the Dance»

Overrasket alle etter sin død

Sønnen ferdigstilte Leonard Cohens påbegynte album.

POSTHUMT ALBUM: Leonard Cohen døde i november 2016, 82 år gammel. Ikke lenge før han døde startet han innspillingen av flere sanger til et album som nå er ferdigstilt av sønnen Adam med venner. Foto: Sony Music
POSTHUMT ALBUM: Leonard Cohen døde i november 2016, 82 år gammel. Ikke lenge før han døde startet han innspillingen av flere sanger til et album som nå er ferdigstilt av sønnen Adam med venner. Foto: Sony Music Vis mer

ALBUM: «Dance me to the end of love», sang Leonard Cohen i en av sine mest minneverdige sanger fra albumet «Various Positions» i 1984. Nå takker han for det som trolig er den aller siste dansen med et album som gis ut tre år etter den litterære kjempens død.

Så får han på en måte det siste ordet!

«Thanks for the Dance»

Leonard Cohen

5 1 6

Poesi / rock

2019
Plateselskap:

Columbia / Sony Music

«Stillfarende musikalsk testamente.»
Se alle anmeldelser

Nye låter

Cohens forhold til norske Marianne Ihlen er dokumentert i den relativt ferske filmen «Marianne and Leonard — Words of Love». Og her kommer mer. «Thanks for the Dance» er ikke et samlealbum, men ni nye låter som bærer kanadierens magiske touch.

Hypnotisk

Utgangspunktet var ikke det enkleste. Cohen døde før han fikk fullført det som er blitt til «Thanks For The Dance». Vokalen til hans 15. studioalbum ble spilt inn samtidig med det gripende albumet «You Want it Darker», utgitt 19 dager før han døde i november 2016.

Det betyr at den samme stemningen er til stede her, ikke minst Cohens nesten hypnotiske, mørke stemme. Det virker som om den ble mørkere og mørkere mot slutten, før den forstummet helt 7. november 2016. Musikken omslutter og går nærmest i ett med stemmen. Det er mørkt, men blir aldri trist, ikke minst takket være less-is-more-arrangementene og produksjonen til Adam Cohen.

Leonards sønn, som sjøl er artist med flere album bak seg, har gjort en formidabel innsats med råmaterialet her og gitt ordene gode, lett «svevende» melodier.

Musikalske skisser

BIDRAR: Beck Hansen (t.v.) er en av bidragsyterne på «Thanks for the Dance». Her med Adam Cohen i Los Angeles. Foto: Sony Music
BIDRAR: Beck Hansen (t.v.) er en av bidragsyterne på «Thanks for the Dance». Her med Adam Cohen i Los Angeles. Foto: Sony Music Vis mer

Sju måneder etter farens død trakk junior seg tilbake i en garasje hjemme i Los Angeles, ikke langt fra der Leonard levde. Der startet ferdigstillingen av dette unike albumet.

Noen låter besto av musikalske skisser, de fleste av bare vokal. Bare en av låtene hadde melodi av Leonard. De snakket om instrumenteringen og sånne ting før han døde. Og - ikke et eneste øyeblikk framstår dette som et annenrangs album, tvert imot er det mesterlig ferdigstilt i hans ånd og i dyp respekt - uten at det hemmer produktet.

Magisk

Det åpner magisk med stillfarende «What Happens To The Heart»: «I was always working steady / but I never called it art / I got my shit together / meeting Christ and reading Marx» synger Cohen, akkompagnert av blant andre strykere, Dustin O'Hallarans piano og spanjolen Javier Mas' laud, et spansk renessanseinstrument med 12 strenger. Mas opptrådte med Cohen de siste åtte åra av hans turnéliv, og instrumentet hans setter den rette stemningen.

Jennifer Warnes

Mas tok turen fra Barcelona til L.A., der også Jennifer Warnes (hun fra «First You Take Manhattan») og Beck har bidratt som korister, mens andre venner, som Damien Rice, Leslie Feist og Bryce Dessner (The National), stilte opp under People Festival i Berlin. Superprodusent Daniel Lanois stakk innom et studio i Montreal.

Danser avgårde

Tittellåten, den slepende «Thanks For The Dance», må da stå igjen som en av de fineste låtene Cohen noen gang har gitt ut, der den - bokstavelig talt - danser lett avgårde!

Sangen er opprinnelig skrevet til hans daværende kjæreste og korist Anjani Thomas. Hun fant tittellinja i ei notatblokk og fikk overtalt Cohen til å skrive en hel sang - som hun satte melodi til og ga ut på sitt jazzinspirerte album «Blue Alert» i 2006: Med tanke på historien kunne den også handlet om Marianne: «Thanks for the dance / And the baby you carried / It was almost a daughter or a son (...) We're joined in the spirit / Joined at the hip / Joined in the panic / Wondering if / we've come to some sort / Of agreement.»

«The Goal» varer bare i ett minutt og tolv sekunder, men er også ren, tilbakelent magi: «I move with the leaves / They shine with the chrome / I'm almost alive / I'm almost at home / No one to follow / And nothing to teach / Except that the goal / Falls short of the reach».

Erotikken blomstrer i «The Night Of Santiago», og han er politisk i «Puppets». Og «Moving On» - handler den om Marianne, som døde fire måneder før sin gamle kjæreste - og som fikk et vers på dødsleiet der han fortalte at han kom til å følge henne snart?

Det vet kanskje bare Cohen sjøl.

For en svanesang dette er! Takk for dansen, Leonard!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media