Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Overregissert fra Jacobsen

Interessant krigshistorie fra Finnmark. Byr på spenning og dramatikk, men er litt uttværet og fragmentarisk.

BOK: Den merkelige og lite troverdige slutten kan tyde på at forfatteren sitter på mer stoff som han har spart til ei ny bok med oppklaring av dramaet. Spenning er utvilsomt en litterær kvalitet, men hva er det? Består spenning i undring om hvordan det vil gå og hvordan et hendelsesforløp vil ende? I grunnen ikke. Det er mest spennende når resultatet er gitt. Spenning skapes oftest og best når det skal forklares hvordan det som skjedde kunne skje. Så å si alle detektivromaner begynner med liket. Sånn er det også i dokumentarsjangeren. Spenningen skapes ved at det bygges opp en forventning - om en løsning som gir forståelse. Forventningen omdannes til en sitrende fornemmelse ved den rekkefølgen opplysningene gis i og ved utsettelse. Utsettelsene er helt avgjørende, og de kan skapes på mange måter. Leseren er velvillig innstilt til utsettelsen, for hun eller han vil at den skal vare.

Mer på lager?

Alf R. Jacobsen kjenner til alt dette, han bruker kryssklipping og tidsmaskin både til å gå fram og tilbake i tid, han inkluderer seg selv og forteller om sine følelser og personlige tilknytning til stoffet.

Men å skape og å forsterke spenningen ved utsettelse (å dele fabelen inn i episoder), er krevende og denne gangen lykkes ikke Alf R. Jacobsen helt.

Boka forsøker å oppklare den siste krigsforbrytelsen i Norge. Den 6. mai 1945 satte en tysk ubåt i land soldater innerst i Hopsfjorden i Finnmark. De drepte seks fiskere. Det blir for mange utflukter til at denne udåden hele tida står i det episke brennpunktet.

Slutten er også merkelig, og avgjort ikke av godt Jacobsen-merke. Omsider har han rekonstruert drapene og funnet ut at det ikke stemmer med forklaringene gitt av den antatte gjerningsmannen. Han leter etter mannen som han har navn (og fødselsdato?) på, men finner ham ikke, og er heller ikke i stand til å finne ut om han er død. Og der slutter boka. Det er vanskelig å tro at en av Norges grundigste undersøkende journalister ikke skulle klare å finne ut akkurat dette.

Den får du dra lenger ut på landet med, Jacobsen! Mistanken vekkes straks om at det kommer et bind to her med løsningen på saken, og at det også er grunnen til at såpass mye irrelevant stoff er kommet med.

Leseverdig tredjebok

Boka handler om krig, og den er full av militære fagbeskrivelser av hvordan angrep planlegges og gjennomføres: «På det sentrale avsnittet sto tre infanteridivisjoner med støtte av KV-85 stridsvogner, selvdrevet artilleri og stalinorgler». Men plutselig kan det stå «Granatene var lagt i sluttstykkene.» Slike feil svekker forfatterautoriteten, for å uttrykke det forsiktig.

Alf R. Jacobsens tredje bok om krigen i Finnmark («Scharnhorst» kom i 2001 og «Banesår» i 2003), er naturligvis leseverdig, hans indignasjon over at den delen av krigen som utspant seg her er for lite undersøkt og gransket, er det også lett å dele. Videre har Jacobsen også denne gangen funnet fram til mye nytt i arkivene, også hullene og manglene greier han å gjøre noe ut av.

På grunn av dette er boka lærerik, men noen thriller er det ikke blitt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media