NY NATOGENERAL: Jens Stoltenberg overtar som generalsekretær i Nato i morgen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
NY NATOGENERAL: Jens Stoltenberg overtar som generalsekretær i Nato i morgen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Overtar en ny verden

Forgjengerens politiske analyse gikk i knas. Nå er det Jens Stoltenberg som skal forsøke å se framover, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

BRUSSEL (Dagbladet): Verdensbildet er ikke det samme enda det bare har gått drøyt fem år fra Anders Fogh Rasmussen ble valgt til generalsekretær i NATO under toppmøtet i Kehl og Strasbourg i april 2009. I sin første tale som leder for forsvarsalliansen, snakket dansken varmt om å bygge et strategisk partnerskap med Russland. Han så det som en historisk mulighet som vår generasjon ikke måtte miste.

Idet han går av og overlater roret til Jens Stoltenberg kaller Rasmussen Russland for en motstander. Russlands oppførsel under president Vladimir Putin er «min dypeste skuffelse i de siste fem år», sier Rasmussen. I Moldova, Georgia og Ukraina ligger det igjen frosne konflikter. Russland har ensidig og med makt endret grenser i Europa, stikk i strid med det som var spillereglene. Og verdens sterkeste militære allianse, som den kalles, har ikke kunnet gjøre noe.

Nei, det svundne var nok en drøm. Hvem vil i dag høre tale om Georgia og Ukraina som medlemmer av NATO, som de fikk løfte om under toppmøtet i Bucuresti i 2008 etter press fra daværende president George W. Bush i USA? I dag framstår det som overmot.

Stoltenberg fikk sitt oppdrag vedtatt under toppmøtet i Wales. For å svare Russland, og berolige de baltiske landene og Polen, skal NATO ha en sammenhengende tilstedeværelse i Øst-Europa, til lands, til sjøs og i lufta. Og det skal settes opp en «spydspiss» av en rask innsatsstyrke som på få dager skal kunne settes inn når krise truer.

Dette får nødvendigvis andre følger. Europas sikkerhet står på spill, og igjen vil USA presse de europeiske landene til å ta et større ansvar og en større del av forsvarsutgiftene. USA står for 75 prosent av utgiftene i NATO, og USA ser ikke lenger bare over Atlanterhavet, men også over Stillehavet.

Ikke alle de europeiske landene er like opptatte av østgrensa som de baltiske landene og Polen. Middelhavslandene er opptatt av sørgrensa. Statssammenbrudd, opprør og borgerkrig fra Nord-Afrika til Midtøsten har utløst en uhåndterlig flom av flyktninger, som kommer på toppen av alle de ulovlige innvandrerne fra landene sør for Sahara, til strendene ved Middelhavet. Og medlemslandet Tyrkia har full krig langs grensa.

Det blir Stoltenbergs oppgave å holde alle de 28 medlemslandene samlet om å se begge veier. Men begge disse utfordringene dreier seg om Europa. Foruten USA, er det bare Storbritannia, Hellas og Estland som oppfyller NATOs krav om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvaret. Kravet ble gjentatt og løfter gitt i Wales, Men det beste man kan håpe på, sier enkelte analytikere, er å unngå ytterligere kutt.

Det kommer til å bli ytterst krevende for Stoltenberg å reise rundt og be om mer penger til forsvar, særlig fordi EU krever balanse i statsbudsjettene til land i økonomisk krise og harde kutt i viktige velferdsgoder. De kriserammede landene står i en nesten umulig spagat, der de er nødt til å bruke penger på å skape vekst i økonomien, nødt til å hjelpe krisas arbeidsløse ofre, nødt til å kutte underskudd på statsbudsjettet og så kommer Stoltenberg settende og ber dem bruke de pengene som de ikke har, på kuler og krutt. Generalsekretæren er i et vanskelig leie der, fordi han må stille krav til sine overordnede, regjeringssjefene. Men Stoltenberg har i det minste greie på økonomi.

En gammel spøk i NATO er å vurdere om generalsekretæren er mest general eller mest sekretær. Det er en dårlig spøk, fordi den ikke treffer. Både generaler og sekretærer er det altfor mange av der. Makta ligger uten tvil hos stats- og regjeringssjefene. Vervet ligger i grenselandet mellom politikk og diplomati, hvor man nok kan lede, men bare dit man har fått samtykke til å gå og mekle bare når de uenige godtar mekling. Analytiske evner og egenskapen med å få personer som ikke liker hverandre, til samhold er da ubetalelige egenskaper.

Det er ikke menneskelig rettferdig å refse Rasmussen for en feilaktig analyse av Russland og Putin den gang i 2009. «Nesten alle» tok feil da. Men i ettertid kan vi se hvordan krigen i Georgia, året før han tok over, innvarslet et skifte for Europa og NATO. Stoltenberg overtar med et annet verdensbilde, og hans analytiske evner skal fra onsdag stå sin prøve.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook