Overtydelig fransk farse

FILM: «Kunsten å gjøre det slutt» er en filmatisering av et teaterstykke, med samme navn, av den franske dramatikeren Georges Feydeau. Stykket har gått en liten evighet på franske teaterscener og regnes som en stor suksess i Frankrike. Hvorvidt det er derfor regissør Michel Deville har beholdt scenefølelsen i filmen vites ikke, men «Kunsten å gjøre det slutt» oppleves til tider svært teatralsk og oppstyltet, nettopp slik skuespillere opptrer på en scene. Overtydelighet er stikkordet. Samtidig er det kanskje meningen, da det er en farse man ser. Handlingen finner sted i Frankrike den gang da postmennene satt til hest. Damene er yndige og vakre, de besvimer over en lav sko, og bærer både korsetter og «stay ups». Mennene er kokett og stivleppete, og utfordrer hverandre stadig til duell for å vinne seg sine piker. Vi møter divaen Lucette, spilt av skjønnheten Emmanuelle Béart. Lucette fråtser i beilere, men ønsker egentlig bare oppmerksomhet fra lykkejegeren Bois d\'Enghien, som egentlig elsker Lucette, men som har valgt å gifte seg med den rike Viviane. Eller var det hennes mor han hadde valgt? Eller hadde hennes mor valgt ham?Bois d\'Enghien\'s største problem er uansett å gjøre det slutt med Lucette før klokka fem, for da skal han gifte seg med Viviane, og med det innkassere sin skyhøye medgift. Som i andre farser er intrigene mange og innviklet. Filmen inneholder mer enn nok overdreven løping gjennom kulisser og slamring med dører, og ikke minst latterliggjøring av det franske aristokratiet. Men funker det?Vel, problemet ligger i at filmen ikke er særlig morsom. Den inneholder rett og slett for mye fjas og kjas, overdreven ømhet og lettbeint humor. Man sitter med inntrykket at man heller burde sett «Kunsten å gjøre det slutt» på en scene og ikke på et lerret, for energien og den kunstige humoren kommer nok bedre til sin rett nettopp der.