Vi lever i ei tid da vi nesten daglig får nyheter om terror- og voldshandlinger som er grensesprengende når det gjelder grusomme metoder og kalkulert ondskap. Da er det en naturlig reaksjon å rope på all den beskyttelse som tenkes kan. Og politikerne er ekstremt lydhøre for ikke å bli tildelt et medansvar neste gang blodet flyter. I en slik situasjon er det fristende å overse to forhold. Det ene er å overvurdere den effekt og de resultater et omfattende overvåkingssystem kan produsere. Det andre er å undervurdere rettsstatens verdi. Gir vi staten fullmakter som gjør at den kan kontrollere de fleste sider av menneskenes liv, vil det være uhyre tungt å fjerne disse på et seinere tidspunkt.

Dette er blant de dilemmaene Stortinget må vurdere når den til høsten skal behandle en særskilt melding om hvordan forsvarets e-tjeneste overvåker elektroniske data om kontakt mellom utenlandske og norske borgere. Det er Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) som ber politikerne ta stilling til dagens praksis. I dag har e-tjenesten et klart forbud mot overvåking av norske borgere i Norge, men kan opptre med stor frihet i utlandet. Likevel lagrer e- tjenesten opplysninger om kontakt nordmenn har med utenlandske borgere, f.eks. via telefon, e-post og sosiale medier. EOS-utvalget mener lovgrunnlaget for denne overvåkingen er mangelfull, og vil derfor at Stortinget må vurdere saken, og eventuelt tilpasse lovgrunnlaget. E-tjenesten avviser hele problemstillingen og hevder at denne type overvåking er helt nødvendig i kampen mot terrorisme. De illustrerer det med et kjent bilde: For å finne nåla i høystakken må de ha adgang til relevante deler av høystakken.