Overvåking i rettsstaten

Det er uholdbart at e-tjenesten overvåker norske borgere uten et tydelig lovgrunnlag.

Meninger

Vi lever i ei tid da vi nesten daglig får nyheter om terror- og voldshandlinger som er grensesprengende når det gjelder grusomme metoder og kalkulert ondskap. Da er det en naturlig reaksjon å rope på all den beskyttelse som tenkes kan. Og politikerne er ekstremt lydhøre for ikke å bli tildelt et medansvar neste gang blodet flyter. I en slik situasjon er det fristende å overse to forhold. Det ene er å overvurdere den effekt og de resultater et omfattende overvåkingssystem kan produsere. Det andre er å undervurdere rettsstatens verdi. Gir vi staten fullmakter som gjør at den kan kontrollere de fleste sider av menneskenes liv, vil det være uhyre tungt å fjerne disse på et seinere tidspunkt.

Dette er blant de dilemmaene Stortinget må vurdere når den til høsten skal behandle en særskilt melding om hvordan forsvarets e-tjeneste overvåker elektroniske data om kontakt mellom utenlandske og norske borgere. Det er Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) som ber politikerne ta stilling til dagens praksis. I dag har e-tjenesten et klart forbud mot overvåking av norske borgere i Norge, men kan opptre med stor frihet i utlandet. Likevel lagrer e- tjenesten opplysninger om kontakt nordmenn har med utenlandske borgere, f.eks. via telefon, e-post og sosiale medier. EOS-utvalget mener lovgrunnlaget for denne overvåkingen er mangelfull, og vil derfor at Stortinget må vurdere saken, og eventuelt tilpasse lovgrunnlaget. E-tjenesten avviser hele problemstillingen og hevder at denne type overvåking er helt nødvendig i kampen mot terrorisme. De illustrerer det med et kjent bilde: For å finne nåla i høystakken må de ha adgang til relevante deler av høystakken.

E-tjenestens faglige synspunkter er utvilsomt relevante. Kampen mot terrorisme må omfatte inngrep i samfunnets elektroniske kommunikasjon. Spørsmålet er hvor omfattende slik overvåking skal være, hva som skal være grunnlaget for å utløse innsamling av relevante data og hvordan denne virksomheten skal reguleres og kontrolleres. Selv om politiet gjennom en årrekke har fått stadig videre fullmakter, hviler de mest inngripende på godkjennelse av en domstol. Politikerne har ikke åpnet for at statlige myndigheter fritt kan bruke sterkt integritetskrenkende metoder. Da er det noe langt mer enn et paradoks at e-tjenesten kan omgå dette ved kreativ bruk av et uklart og foreldet lovverk.

Her slutter vi oss til stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) som sier til Aftenposten: «Vi skal ikke ha et samfunn hvor alle overvåkes uavhengig av om de er mistenkt eller ikke».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook