Overvåking uten grenser

Ingress

Meninger

DA GENERALLØYTNANT Kjell Grandhagen tok på seg ansvaret for innsamling av trafikkdata fra 33 millioner telefonsamtaler, var det mange som trakk et lettelsens sukk. Tilsynelatende løste det en konflikt med stor sprengkraft: Muligheten for at USA spionerer mot Norge og samler inn data fra norsk teletrafikk. En slik lettelse er forståelig og bekvem, men ikke særlig prinsipiell. Riktignok trer den norske e-tjenesten inn i den rollen den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA hadde ifølge de publiserte dokumentene, men det innebærer samtidig at Norge driver storstilt registrering av andre nasjoners teletrafikk. Dette er mulig fordi norsk lov gir E-tjenesten praktisk talt frie hender når den opererer utenfor landets grenser.

HER ER VI VED KJERNEN i avsløringene som er formidlet av Edward Snowden. De viser med all tydelighet at det ikke finnes noen beskyttelse av privatlivet i den elektroniske spionasjens tidsalder. Så lenge virksomheten ikke er rettet mot egne borgere i hjemlandet, står landenes e-tjenester nokså fritt til å begå innbrudd i telesystemene. Som det heter i den siste årsrapporten fra Stortingets EOS-utvalg: «E-loven oppstiller ikke noe forbud mot at E-tjenesten fordekt innhenter informasjon om norske personer i utlandet. Det er heller ikke oppstilt vilkår for tjenestens bruk av inngripende metoder».

DETTE INNEBÆRER LIKEVEL ikke at e-tjenesten handler i et rettsløst rom. Ifølge EOS-utvalget er tjenesten forpliktet til å respektere rettigheter som bl.a. oppstilles i Den europeiske menneskerettskonvensjonen når det gjelder retten til privatliv, også utenfor Norges grenser. Problemet er at det ikke finnes noen effektive metoder for å kontrollere at privatlivet har noen beskyttelse.

DERFOR ER DET INTERESSANT at generalsekretæren i Europarådet, Thorbjørn Jagland, lanserer forslag om internasjonale lover som beskytter folk mot utenlandsk etterretning. Jagland har rett når han peker på at folks privatliv er fritt vilt så lenge overvåkingen skjer i andre land enn sitt eget. Vi er ikke så naive at vi tror et internasjonalt lovverk vil bli lett å håndheve. Men forslaget bør bli startskuddet i en debatt om hvordan personvernet skal sikres i den elektroniske etterretningens tidsalder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook