ROPER VARSKU OM OVERVÅKING: Universitetslektor Gisle Hannemyr.
ROPER VARSKU OM OVERVÅKING: Universitetslektor Gisle Hannemyr.Vis mer

Overvåkingslov

Overvåking uten grenser

Personvern taper på alle fronter.

Meninger

Storbritannia har vedtatt en ny og omfattende overvåkingslov. Den vil pålegge landets kommunikasjonsselskaper å lagre all netthistorie i et år. Loven har klare likhetstrekk med EUs datalagringsdirektiv (DLD) som ble annullert av EU-domstolen. Domstolen fant at direktivet var ugyldig, bl.a. fordi det ville innebære «et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger ...». Nå advarer fagfolk mot konsekvensene av den britiske loven. Varsleren Edgar Snowden har uttalt at «England nå har tillatt den mest ekstreme overvåkingen i historien til vestlige demokratier». Også Gisle Hannemyr, universitetslektor og ekspert på data og personvern, roper et varsko. I går uttalte han til Dagbladet at denne type grenseløs overvåking uthuler demokratiets funksjoner. I Storbritannia vil 48 statlige organer få tilgang til befolkningens netthistorikk, uten noen form for domstolsbehandling.

Er det så noen fare for at denne type overvåking vil spre seg til Norge? Gisle Hannemyr tror det, og viser til at et flertall av politikerne var helt refleksjonsløse da Stortinget vedtok datalagringsdirektivet. Vi tror han har rett. Det har lenge vært klart at de fleste av våre politikere er helt grenseløse når Politiets sikkerhetstjeneste eller forsvarets E-tjeneste ber om utvidede fullmakter eller mer inngripende metoder. Personvernet taper hele tida. Om kort tid vil politikerne bli satt på en siste utfordring når det gjelder overvåking og personvern. Regjeringen har til behandling et forslag om å opprette et digitalt grenseforsvar. Dette vil gi så sterke inngrep i personvernet at selv utvalget som har foreslått det, har sterke reservasjoner.

Et digitalt grenseforsvar vil gi e-tjenesten mulighet til å avlese all datatrafikk som krysser grensen i kabel: Telefonsamtaler, meldinger, web-surfing og annen trafikk på nettet. Alt vi foretar oss på sosiale medier går i disse kablene. Også innholdet vil være tilgjengelig for overvåkerne, noe som ikke er tilfellet i Storbritannia. Det foreslås opprettet en egen domstol for å regulere virksomheten. Forslaget vil gi staten mulighet til innsyn i privatlivet som sprenger alle tidligere grenser.

Derfor er det god grunn til å minne om Grunnlovens paragraf 102. Den sier at «enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon». Og at «statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet». Politikerne må spørre seg selv: Kan statlig masseovervåking forenes med disse prinsippene?