Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Overvåking uten grenser

Stortingets flertall har bestemt seg for et alvorlig feilgrep som innskrenker personvernet, ytringsfriheten og rettssikkerheten.

ALL DATATRAFIKK: Systemet innebærer at norske militære myndigheter får mulighet til innsyn i nesten all datatrafikk her i landet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
ALL DATATRAFIKK: Systemet innebærer at norske militære myndigheter får mulighet til innsyn i nesten all datatrafikk her i landet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Stortinget behandler nå regjeringens forslag til ny lov om forsvarets etterretningstjeneste. Med små, kosmetiske endringer vil loven bli vedtatt av et bredt flertall der også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er med. Venstre har tatt dissens i regjeringen, og SV og den øvrige venstresiden er også mot sentrale deler av loven. Den brede koalisjonen bak loven innebærer et tydelig ja til masselagring og overvåking av nordmenns nettrafikk. Norge tar et langt skritt inn i det nye overvåkingssamfunnet.

ANGREP: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag 22. april fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten. Video: NTB Scanpix Vis mer

Den mest kontroversielle delen av loven gjelder E-tjenestens rett til å hente inn og masselagre metadata med navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse i 18 måneder. Under nokså vide og uklare vilkår kan tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i disse dataene og få se innholdet i sanntid. Systemet innebærer at norske militære myndigheter får mulighet til innsyn i nesten all datatrafikk her i landet. Begrunnelsen er et skjerpet trusselbilde, og behovet for å ha en beredskap som omfatter en ny teknologisk virkelighet.

Motstanden mot denne loven og utviklingen er bredere enn hva som gjenspeiles i Stortinget. Ikke minst gjelder det innenfor fagmiljøene som jobber med sikkerhet, personvern og digital teknologi. Nærmere 700 personer innenfor disse områdene har nå undertegnet et opprop mot de delene av loven som gjelder såkalt tilrettelagt innhenting. Disse fagfolkene legger fram et bredt register av innsigelser mot lovforslaget.

Underskriverne karakteriserer lovforslaget som kontinuerlig masseinnsamling av data fra norske borgere, og som et overvåkingstiltak uten sidestykke i norsk rett. De hevder nytteverdien av inngrepet i liten grad er belyst og fremdeles usikker. Samtidig fremstår tiltaket som relativt enkelt å omgå for kompetente trusselaktører. I tillegg har denne type innsamling iboende farer for misbruk og nedkjøling av den offentlige debatten.

Oppropet går til kjernen av masseovervåkingens hovedproblem: Den er et vesentlig inngrep i borgernes privatliv og kommunikasjonsfrihet. Loven vil også være normgivende for balansen mellom beredskap, kontroll og personvern. De valg vi gjør nå vil i sterk grad avgjøre hvordan vi i framtida forstår og praktiserer demokrati og rettsstat. Stortingets flertall har bestemt seg for et alvorlig feilgrep som innskrenker personvernet, ytringsfriheten og rettssikkerheten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!