SI NEI: Datalagringsdirektivet medfører at smarttelefoner og iPhoner vil fungere som rene sporingsbrikker, skriver innleggsforfatteren. illustrasjonsfoto: Scanpix
SI NEI: Datalagringsdirektivet medfører at smarttelefoner og iPhoner vil fungere som rene sporingsbrikker, skriver innleggsforfatteren. illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Overvåkning før mistanke

Si nei til DLD.

DLD: Justisminister Knut Storberget har i det siste gitt inntrykk av at EUs datalagringsdirektiv er avgjørende for å bekjempe kriminalitet. Erfaringer fra EUs medlemsland, og Datatilsynet i Norges vurdering, gir derimot et helt annet bilde.

DATATILSYNET i Norge poengterer at politiet alltid har hatt muligheten til å få utlevert data som brukes og lagres elektronisk ved mistanke om kriminell atferd. Politiet har derimot fremstilt saken som om de mister et verktøy mot kriminalitetsbekjempelse hvis ikke Stortinget innfører datalagringsdirektivet. Dette er simpelthen ikke riktig. Datatilsynet påpeker også at et ja til direktivet derimot vil snu et viktig rettsprinsipp: Beviser vil bli samlet mot mennesker, ja faktisk en hel befolkning, som ikke er mistenkt for noe som helst.

Den tekniske utviklingen har dessuten tatt et kvantesprang siden direktivet ble utarbeidet. Direktivet medfører i dag at smarttelefoner og iPhoner vil fungere som rene sporingsbrikker. Overvåkningen direktivet i dag åpner for er med andre ord mer omfattende enn den overvåkning direktivet opprinnelig tilsiktet, som en følge av mobilteknologiens utvikling.

IFØLGE EUS datatilsynskomité med leder Jacob Kohnstamm i spissen er erfaringene med datalagringsdirektivet fra EUs 27 medlemsland negative. Komiteen består av sjefene for datatilsynene i alle de 27 medlemslandene, og uttaler i en rapport at direktivet bør trekkes tilbake eller endres kraftig, fordi den praktiske gjennomføringen av direktivet har vært ulovlig.  Det viser seg nemlig at innholdet i kommunikasjonen også lagres, selv om det bare er selve trafikken som skulle vært lagret. Jeg vil ikke engang tenke på konsekvensene hvis serverne med denne informasjonen blir hacket. Senest fredag 29. oktober trykket Dagbladet en artikkel om at 10 000 Telenor-kunder kan nettovervåkes av hackere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kohnstamm sier: «Vår rapport viser at dette enorme inngrepet i folks personvern ikke står i forhold til den nytten man har av denne overvåkingen. Det er ingen bevis som tyder på at dette direktivet vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet». På hvilket grunnlag kan innføringen av direktivet i Norsk lovverk forsvares, når erfaringene fra de land som har innført direktivet ifølge EUs datakommisjon er utelukkende negative?

DEN PRINSIPIELLE debatten rundt datalagringsdirektivet dreier seg om hvor mye av friheten (personvernet) en skal ofre på trygghetens (kriminalitetsbekjempelsens) alter, og denne problemstillingen har vært diskutert i politisk tenkning siden antikken. Etter tvillingtårnenes fall i USA har tryggheten nærmest vært enehersker over frihetsidealet. Overvåkningsindustrien har etter terroraksjonen vært en av de hurtigst voksende bransjene i verden. Jeg anerkjenner nødvendigheten av kriminalitetsbekjempende overvåkning. Det er derimot et sunt og viktig prinsipp at mistanke må foreligge før overvåkning finner sted. Hvis dette prinsippet mister sin gyldighet, kommer en farlig nær å godkjenne en overvåkningsstat uten restriksjoner, siden det alltid vil være lett å argumentere for at såkalte preventive kontrolltiltak bekjemper kriminalitet.

HVOR VAR den prinsipielle debatten rundt elektroniske reisekort, nå innført i store deler av landet, som vil gjøre det lettere å spore opp befolkningens reisemønstre? Er det mange som har fått med seg at nakenskanning nettopp ble vurdert tatt i bruk på flyplassene, eller at det er satt opp to tusen overvåkningskameraer innenfor ring 2 i Oslo? Vi legger knapt nok merke til tiltak som hadde skapt stor debatt for et tiår eller to siden.

I EØS-SAMARBEIDET finnes det en vetorett mot direktiver som er pålagt EUs medlemsland. Stortinget har aldri brukt denne vetoretten, og skal den brukes bare en eneste gang så er det nå. Et slikt enormt inngrep i personvernet vil neppe presses på Norge igjen, da EUs medlemsland allerede rister på hodet av datalagringsdirektivet.