Overvåkning og frihet

KAMERA PÅ TOGET: Dagbladet kaller på lederplass kameraovervåking for «strutsepolitikk». Bakgrunnen er at NSB nå monterer kameraer i togene sine. Jeg er helt enig. Det kan godt hende at NSB har gode grunner til å ønske overvåking. Men Venstre er skeptiske til en utvikling som stadig går i retning av økt overvåking. Av og til må personvernet vike for trygghet. Da må metodene være så målrettede som mulig. Men vi se nå en tendens i retning av mer generell overvåking. Ikke bare for å bekjempe terror, men for å hindre tagging, butikknasking og underslag i kassa. Også datalagringsdirektivet gjelder samling av alle borgeres kommunikasjonsdata – i trygghetens navn.

Denne type tiltak er rettet mot alle borgere og stiller seg prinsipielt annerledes enn der hvor man har en konkret mistanke om alvorlig kriminalitet.

Dagbladets leder påpeker helt riktig at overvåkingskameraer har liten effekt. Britiske studier viser at kameraovervåkning ikke får kriminaliteten ned; den bare forflytter seg til et sted uten overvåking. Å tapetsere hele byen med kameraer for å dekke alle mulige kriker og kroker er verken kostnadseffektivt eller liberalt. Venstre ønsker flere politifolk, ikke flere kameraer. All erfaring tilsier at informasjon som blir samlet, også blir misbrukt. Vi skal ikke være paranoide, men hver gang data skal samles inn forsikres borgerne at lagrings- og slettingsrutinene er gode. Likevel har vi sett flere eksempler på at den lovpålagte informasjonssikkerheten overtres. Det er bekymringsverdig, særlig sett i perspektiv av at slike overtredelser i praksis ikke straffeforfølges.

Når jeg argumenterer for flere politifolk i stedet for flere kameraer, får jeg ofte høre at folk flest synes det er helt greit å bli filmet. Mange bekymrer seg nok mer over terrorfare og kriminalitet enn at personvernet svekkes. Men i det siste har flere fått øynene opp for at personvern er en grunnleggende frihet i et liberalt demokrati. Venstre vil ikke akseptere at personvernet gradvis smuldrer opp gjennom mange små og store skritt. Vi er ikke langt unna en teknologisk mulighet til å utrydde kriminalitet fullstendig, men det forutsetter et samfunn så overvåket, kontrollert og ufritt at det ikke vil være et godt samfunn å leve i.