Overvekt og fedme - en tung utfordring

Overvektsepidemien er i ferd med å bli en av de største folkehelseutfordringene i Europa. Det er viktig at vi slutter å se overvekt bare som et individuelt ansvar, mener kronikkforfatterne.

DEBATTEN OM kosthold, overvekt og slanking har fokusert på den tilsynelatende uenigheten om hva som er sunt og hva som er årsakene til at stadig flere nordmenn blir overvektige. Debatten har i liten grad evnet å ta opp viktige faglige og etiske sider ved overvekt som folkehelseproblem, samt den store enigheten som faktisk finnes på tvers av ulike fagmiljø når det gjelder kost- og aktivitetsråd.Over halvparten av norske 40-45-åringer er nå overvektige (kroppsmasseindeks over 25). I Oslo er hvert femte barn overvektig. Overvekt forekommer hyppigere blant grupper med lav enn høy sosial status. Undersøkelser viser at halvparten av den norske befolkning ikke går ti minutter sammenhengende hver dag. Ni av ti unge spiser mer sukker enn anbefalt og over halvparten av tenåringene spiser ikke grønnsaker hver dag.

OVERVEKTSEPIDEMIEN vi nå ser, skjer både i den vestlige verden og i utviklingsland. Ansvaret for dette må tilskrives samfunnsutviklingen. Uten å frata den enkelte ansvar for egne valg, må vi slutte å betrakte overvekt som kun et individuelt ansvar. Myndighetene har et klart ansvar for å legge forholdene til rette slik at det blir enkelt å leve sunt og aktivt. Dersom vi ikke handler nå, vil vi se en sterk økning i sykdomsforekomst i befolkningen. Dette vil igjen føre til en enorm økning i kostnader for samfunnet. Beregninger viser at de årlige kostnadene knyttet til overvekt og fedme i Sverige nå beløper seg til ca. 1,7 milliarder euro. Det tilsvarer 0,7 prosent av Sveriges bruttonasjonalprodukt. Disse kostnadene forventes å bli doblet innen 2030 dersom utviklingen i antall overvektige og fete fortsetter som i dag.En rekke endringer i levevaner har ført til den uheldige utviklingen i kroppsvekt. En av hovedårsakene til at nordmenn går opp i vekt, er at vi beveger oss mindre enn før. Selv om mange mosjonerer regelmessig, er hverdagen for de fleste preget av at vi sitter stille. Mange sitter stille på jobb, foran TV og PC og i bilen som vi bruker på stadig kortere turer. I tillegg er billige, fete, søte og salte matvarer og søt drikke lett tilgjengelig døgnet rundt. Markedsføringen av usunne matvarer og store porsjonsstørrelser er sterk. Fristende plassering av brus og godteri i kiosker, bensinstasjoner og butikker gjør det lett å ta med seg noe i forbifarten.

I DAG ER DET ofte enklest å velge usunt. Nå må vi snu samfunnsplanleggingen slik at sunne valg blir enkle valg. Her har myndighetene en viktig rolle i å legge forholdene til rette. Forslag til en rekke gode tiltak ligger inne i Handlingsplan for fysisk aktivitet og Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen.Sammenhengende sykkelanlegg og trygge skoleveier er kanskje det viktigste enkelttiltaket som kan bidra til økt aktivitet for store grupper. Samtidig må arealer for fysisk utfoldelse både for voksne og barn ivaretas og utvikles. Det må etableres lavterskeltilbud for fysisk aktivitet på lokalnivå. Alle elever må sikres en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Helsepersonell og alle som arbeider med barn må få nødvendig kompetanseheving. Arbeidsgivere må oppfordres til å tilby aktivitetsmuligheter for alle ansatte. Markedsføring av usunne produkter til barn må forbys. Sunne matvarer må bli billigere enn usunne matvarer. Alle skolebarn må få gratis frukt og grønt på skolen. Undervisning i kosthold og ernæring må styrkes både i grunnskolen og i utdanning av lærere og helsepersonell, samt for andre som har ansvar for mattilbudet til mange. Bedret merking av matvarer er nødvendig for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg.

DET ER STOR FORSKJELL på å være «litt overvektig» og ha sykelig fedme. Det er solid dokumentert at noen kilo for mye ikke er helseskadelig dersom man er fysisk aktiv og spiser sunt. Undersøkelser viser at så mange som to av tre unge jenter slanker seg. Bare om lag 30 prosent av disse jentene er overvektige. Andre forhold enn helse får unge jenter til å slanke seg. For helsemyndighetene er det viktig å ikke bidra til å bygge opp under det slankehysteriet som unge i dag utsettes for.Fysisk aktivitet i minst en halv time om dagen for voksne og en time om dagen for barn gir helsegevinst. Det er med andre ord ikke mye som skal til. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker og kan være en del av hverdagen i form av å gå eller sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter. Det er altså ikke nødvendig med dyrt utstyr eller kort på treningsstudio for å følge anbefalingene om fysisk aktivitet. Kjennetegnene ved et sunt kosthold er å spise noenlunde regelmessig, gjerne med tre hovedmåltider om dagen. Det er viktig å spise mye grønnsaker og frukt, minst «fem om dagen». Videre bør man spise fisk som pålegg og til middag, velge grovt brød og magre kjøtt- og melkeprodukter. Rent kjøtt er som regel magrere enn kjøttprodukter som pølser, kjøttkaker og hamburgere. Søtsaker, snacks og sukret brus inneholder mange kalorier og ingen vitaminer og mineraler, såkalt tomme kalorier.Dette er aktivitets- og kostråd som retter seg mot unge og voksne med vanlig god helse. Er man sykelig overvektig eller har andre helseproblem som krever spesielle aktivitets- eller kostråd, er vår anbefaling å ta kontakt med fastlegen eller annet helsepersonell. Vi gir ikke generelle råd til disse gruppene.

BÅDE I kostholdsdebatten og i helsetjenesten er det behov for å skille mellom de som har et par kilo for mye og de som lider av sykelig overvekt. Studier fra flere land, inkludert Norden, viser at fete blir diskriminert i arbeidslivet. Det har dessverre også kommet fram eksempler på at overvektige og fete har opplevd stigmatisering i møte med helsevesenet. Slik skal det ikke være. Alle har samme rett til å bli tatt på alvor og få god behandling. Det er viktig at helsepersonell i større grad sikres kompetanse for å kunne møte og behandle personer med vektproblemer. Det er også viktig å etablere lavterskeltilbud i lokalsamfunn der det er mulig å få opplæring i å lage sunn mat og kunne være fysisk aktiv på et nivå som passer den enkelte. Ulike modeller for slike lavterskeltilbud prøves nå ut i flere fylker.Samtidig er det viktig at også arbeidsgivere og ikke minst media bidrar til å motarbeide stigmatisering av overvektige og fete.Debatten om overvekt, kosthold og helse kan virke forvirrende. Det er imidlertid stor enighet blant fagfolk om at økt fysisk aktivitet, økt forbruk av grønnsaker og frukt, samt mindre sukker er gode råd. Dersom ansvarlige aktører og sektorer legger til rette for dette, vil mye være oppnådd i forhold til vekt og folkehelse både på kort og lang sikt.