Oxygene Dreyus

På oppfølgeren til den 20 år gamle Oxygene-plata viser Jean-Michel Jarre at han er noe mer enn en frontkjemper for meningsløs muzak.

For skjellsordet muzak svever unektelig alltid rundt i rommet når Jarre gjør sin entre gjennom høytaleren. Men denne gangen ramler Jarre ned på den riktige sida. Dette er glidende, atmosfærisk og svært vakker lyd som gir akkurat den salige drømmeeffekten som gode Jarre-skiver skal gi. Og ved endel gjennomkjøringer er denne skiva beviset på at den stormannsgale franskmannen ikke er på langt nær så endimensjonal i sin musikk som Jarre-hatere skal ha det til. Denne plata er det i tilleg ganske tøff lyd og bra låter på, og da kan vi ikke si annet enn at Jarre har kommet opp med sin beste skive på...årevis!