Øyeblikkets mann

KONGSBERG (Dagbladet): - Mitt ene musikalske mål har alltid vært og vil alltid forbli det samme: å uttrykke meg så ærlig og kreativt som mulig hver eneste gang jeg spiller. Så enkelt er det...

Strålende Redman

Sier Joshua Redman (30), jazzsaksofonisten som de siste årene har seilt opp som en av de fineste arvtakerne etter Coltrane/Rollins/Henderson-generasjonen av amerikanske tenorister.

- Med sin improvisasjonstradisjon er jazz øyeblikkets musikk, fortsetter Redman.

Han gumler på en grønn lunsj og er tilsynelatende i toppform etter en joggetur på formiddagen.

Livslang prosess

- Det handler om å uttrykke noe der og da, spontant, men med dybde. For å klare det, må du hele tida jobbe for å lære deg språket, fortsette å utvikle din egen stemme og din egen klang. Det er en livslang prosess, og du når aldri helt fram. Men jeg synes jeg har klart å ta noen steg i riktig retning de siste årene.

- På den forrige CD-en din spilte du flere poplåter. Er det en del av prosessen?

- På en måte. Når du spiller andres melodier, forventes det at du har noe eget å tilføre. Når det gjelder det med pop og rock kontra jazz, går jeg til musikken med samme holdning. Rock og jazz er forskjellig musikk, men jeg kan nærme meg begge på samme måte.

- All musikk henger sammen på en eller annen måte, og det der har aldri vært noe problem for meg.

Blir lei

- Hvordan styrer du unna dine egne musikalske klisjeer når du spiller så mange jobber som du gjør?

- Jeg prøver å unngå dem, prøver å improvisere nytt og friskt hver kveld. Men hver kveld er og blir jeg også den samme personen, så det er ikke helt enkelt. Jeg har noen ideer som er mine, og det er bra. Men det hender at jeg blir fryktelig lei av å høre meg selv spille. Da er det på tide å komme seg unna scenene i en periode.

- Selv om det er viktig å spille mye, er det enda viktigere å leve et liv og å få friske impulser fra alle livets sider, sier Joshua Redman.