Øyne som ser - og mye mer

Man går ikke akkurat kjøkkeninngangen til det nye Universitetsbiblioteket, og det er heller ikke husmannskost man finner på golv, vegger og som dører innenfor. Utsmykkingsfondet har sett bort fra normal statlig diett, og bestilt fra øverste hylle i norsk billedkunst. Og Johannes Rød har skrevet bok om prosjektet på Gyldendal.

Nytt bibliotek «voldtar» Blindern

Et av Arne Ekelands (1908- 1994) siste mesterverker fra det storpolitisk dypfrosne 80-tallet - «Før avreise» - henger innfelt i egen nisje på veggen til venstre. De 12 kvadratmetrene maleri legemliggjør hans uutryddelige håp om overlevelse i et utopisk lysende bilde. Den figurrike framstillingen med et bein hos ungrenessansens Botticelli og det andre i industrialismens Norge, var opprinnelig tenkt av den modne maleren for Oslo S. Posthumt på plass i et bedre egnet offentlig rom er Ekeland-maleriet mer enn vel anvendt arveavgift fra den norske statens side.

Kvadrat og runer

Vis-à-vis har innvandreren Paul Brand fått forvandle ei funksjonell inngangsdør mot senteret for norsk skriftkultur, til en arkitektonisk atkomst hvor kunstnerens kobberrelieff avslører seg som et magisk kvadrat. Døras dekorative metalliske lød får også en metaforisk merverdi, idet den kan oppleves som et løsenord til bibliotekets vidstrakte viten - hvori opptatt den rene matematikk og tallenes trylleri. De urgamle runesteinene like ved minner bare om Bård Breiviks steler fra 90-tallet, og skaper andaktsfølelse i hallen.

Kjell Torrisets utsmykking av den innvendige veggen mot sør minner om mye, men de 836 bemalte tavlene står ved sekelslutt som en unik finale på det beste innenfor dette hundreårets norske monumentalkunst. Torriset har levert det viktigste verk i stor skala siden Jakob Weidemanns Maihaugen-maleri, og det føyer seg inn i rekka fra Munchs Aula-malerier, Bergen Børs av Axel Revold, Per Krohg i Oslo Rådhus, Alf Rolfsens Vestre krematorium, «Sildefiske»-relieffet av Rolf Nesch i Indekshuset og Sigurd Winges skoleaula- og krematorieutsmykninger.

Mini og maksi

Du kan ta sideveien inn, trappene opp til eller nærme deg Torrisets vegg gjennom de lange - og for trange - passasjene mellom bokhyllene. På avstand minner de mørke maleriene med øyne om minimalisme, og billedradene fungerer også som et ekko av det arkitektoniske mønsteret i svart labradorstein på byggets utside. Ved nærmere øyesyn vitner variasjonene i farger, fasonger og formater om maksimalistisk mangfold. Du øyner et billedmessig bibliotek over maleriets historie fra barnets fingertegn til Barnett Newmans påkalling av en guddommelig gest. At det malte øyets synsfelt pendler mellom mikro- og makrokosmos. Kjell Torriset har malerens blikk for det tenkende øyet.