Da Øystein Runde og Geir Moen kom med første «De fire store»-bok i 2007, var det opplagt og originalt på samme tid. Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie som superhelter, hvorfor hadde ingen tenkt på det før? Navnet var jo allerede der!

Etter to bøker og et julehefte er Øystein Runde nå tilbake med en ny fortelling, og denne gangen tegner han selv.

Der Moen hadde en forkjærlighet for kraftig skyggelegging, og kampscener, er Rundes versjon mer fokusert på ansiktsuttrykk og situasjonskomikk. Det fungerer veldig bra, og det er mye å fryde seg over, ikke minst «Lille Vidkun», som beveger seg rundt i rutene som en ond Smørbukk.

Improvisert moro

Men selv etter flere gjennomlesninger er det vanskelig å oppsummere plottet på en lettfattelig måte. Historien består av så mange sidehistorier og McGuffins at selve mordet på Ibsen bare blir nok en ellevill handling. Det er de saftige punchlinene og korte sketsjene som blir bokas egentlige drivkraft og høydepunkt.