Anmeldelse: Ozzy Osbourne - «Patient Number 9»

Ozzy Osbourne lurer døden

Klar med plate nummer 13.

Foto: Promo/Epic
Foto: Promo/Epic Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: Det har ikke vært bare, bare å være sertifisert «Prince of Darkness» de siste åra. Først måtte siste del av avskjedsturneen, «No More Tours 2» utsettes på grunn av sykdom. Så kom pandemien og enda flere helseproblemer. Nå skal den planlagte sisteetappen finne sted vinteren 2023. Om det virkelig skjer er fortsatt et åpent spørsmål.

En ting er i alle fall sikkert, en kollektiv metal-verden krysser nok både fingre og tær for at den ikoniske sangeren og levemannen skal få tatt et ordentlig farvel med fansen.

Produktiv

Helseproblemer til tross - Ozzy har faktisk klart å lage to plater i nedetida. Den Andrew Watt-produserte «Ordinary Man» og dagsaktuelle «Patient Number 9». Begge stjernespekket til randen. Sistnevnte på grensen til overveldende. På gjestelista finner man alt fra gitarlegende nummer en, Jeff Beck, den trofaste våpendrageren, Zakk Wylde, Black Sabbath-makker, Tony Iommi. Og sånn for sikkerhets skyld har Eric Clapton bidratt litt, han også. Ozzy leker altså ikke rock'n'roll når han først setter i gang.

«Patient Number 9» er også et overraskende velgjort og balansert album, til tross for alle de ulike aktørene som har hatt et plekter og en finger med i spillet. Fra første vrengakkord i tittelspor og åpningslåt, «Patient Number 9», viser Ozzy at han fremdeles har et gudbenådet håndlag med enkle og effektive melodilinjer. Refrenget sitter som støpt og Jeff Beck serverer glitrende gitararbeide som tonefølge.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.