P-pillen er trygg

Det er et større problem at kvinner velger vekk trygg prevensjon enn at de ikke vet om bivirkningene.

Meninger

Inger Merete Hobbelstad skrev 13.mai en personlig beretning om bivirkninger av hormonprevensjon i Dagbladet. Hun anklager oss, forfatterne av Gleden med skjeden, for å bagatellisere bivirkninger og se bort fra forskning som viser at hormonprevensjon gir depresjon og nedsatt livskvalitet.

Dette er alvorlige anklager. Lesningen er milevis unna vår intensjon, og hvis flere har lest Gleden med skjeden på denne måten, er det viktig for oss å oppklare.

Det vi ser på som mest alvorlig i denne saken er likevel Hobbelstads misvisende bruk av forskningsresultater. Hun bygger opp et virkelighetsfjernt bilde av farene ved hormonprevensjon. Slike skremselsbilder får kvinner til å slutte med effektiv og trygg prevensjon på feil premisser.

Hobbelstad hevder konklusjonen vår er basert på en selektiv lesning av forskningslitteraturen. Selv trekker hun frem to nye studier, en fra Danmark og en fra Sverige. Problemet er at hun presenterer et fordreid bilde av resultatene. Hun skriver at «mange p-pillebrukere rapporterte om nedstemthet og lavere energinivå, samt mangel på selvkontroll» i den svenske studien, mens den danske viste at «sjansen for å få klinisk depresjon øker med åtti prosent blant jenter som går på p-piller.»

Det er riktig som Hobbelstad skriver at jenter som brukte p-piller hadde en åtti prosent økning i bruk av antidepressiva. Men det er snakk om en økning fra 1 prosent i den «hormonfrie» befolkningen til 1,8 prosent hos p-pillebrukere.

99,2 prosent av jentene i den danske studien ble altså ikke deprimerte av p-pillene sine. En økning på 80 prosent høres dramatisk ut. Når resultatene blir tatt ut av sin sammenheng dannes et foruroligende, misvisende bilde. Det vi gjør er ikke bagatellisering, men å presentere det forskningen faktisk viser.

Den samme danske studien viste forøvrig at risikoen for depresjon sank når man bikket 20 år, og at kvinner over 30 virket å være upåvirket av hormonene. Som oss, slår studien fast at sjansen for bivirkninger går ned etter seks måneders bruk.

Studien fra Sverige hadde som arbeidshypotese at p-piller fører til depresjon og redusert livskvalitet, men fant overraskende lite. Kvinnene på p-piller ble ikke deprimerte og hadde ingen økning i angst eller nedstemthet, sammenlignet med kvinnene som fikk sukkerpiller, altså placebogruppen. Forskerne fant det de selv omtaler som en liten reduksjon i vitalitet, velvære og selvkontroll, men de påpeker at det var snakk om en så liten effekt at man skal utøve varsomhet med å tolke resultatene.

Det er tabloide fremstillinger, som Hobbelstads, vi ønsker å nyansere i boka. Ord som «mange» og 80 prosent gir inntrykk av at psykiske bivirkninger er vanlige, at hormonprevensjon innebærer en stor risiko. Men egentlig viser studiene det motsatte.

Vi har aldri bagatellisert bivirkninger av hormonprevensjon.

I Gleden med skjeden har vi skrevet grundig om både vanlige og uvanlige bivirkninger, med mål om å presentere et ærlig bilde i samsvar med dagens forskning. Vi oppfordrer kvinner som får uholdbare psykiske endringer til å bytte prevensjon, og vi etterlyser ny og bedre forskning på bivirkninger og nye prevensjonsmidler for begge kjønn. Vi er ikke fornøyde med status quo.

Samtidig skriver vi at alvorlige psykiske bivirkninger av hormonprevensjon er uvanlige. Denne konklusjonen står vi ved. Hormonprevensjon er et effektivt og trygt alternativ for den store majoriteten av kvinner.

Vi mener det i dag er et større problem at kvinner velger bort trygg prevensjon på grunn av ubegrunnet frykt for hormoner, enn at kvinner med psykiske bivirkninger ikke blir hørt. Det betyr ikke at vi ikke er opptatte av begge deler.

Vårt mål med prevensjonsdelen i Gleden med skjeden er å oppfordre jenter til å bruke de sikreste prevensjonsalternativene som best passer deres individuelle behov. Det må være lov å si at de fleste kan bruke hormonprevensjon uten negative bivirkninger, uten at det leses som en bagatellisering av andres plager.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook