P2-kulturen

Kjære Torgeir Larsen, du er i din kommentar 29.6. glad for at Nina Stensrud Martin «tok med seg en dose antikulturhøytidelighet» inn i P2, og du ser fortrøstningsfullt til Sverige, hvor kulturprogrammer «blander det hippe, dype og kommersielle». I det hele tatt er ønsket at NRK utvikler «brede kulturkonsepter».Men hvis du vil ha en dose antikulturhøytidelighet, som i takt med tiden skal bekjempe skillet mellom populærkultur og elitekultur, har du jo et stort antall medier til rådighet allerede.

HVORFOR ER det så uhørt at folk som har sett seg lei på den hippe og ungdommelige tonen i resten av eteren har et alternativ? Står P2 som en hylende provoksasjon mot den tabloide virkelighetsforståelsen i Dagbladet? Det er nærliggende å forstå aggresjonen mot «elitekulturen» i P2 som et uttrykk for ønsket om å få sin egen kulturforståelse bekreftet: Det finnes ingen interessante skiller mellom høy og lav kultur, og alt kan pakkes inn i en tabloid og ungdommelig form uten at produktet tar skade. Det som interesserer folk over 40 er dessuten høyst sannsynlig gått ut på dato.Å blande det hippe, dype og kommersielle høres ikke helt enkelt ut for meg, selv om Dagbladet jevnlig påberoper seg evnen til å klare det. Typisk norsk er i hvert fall ikke noe godt eksempel. Mye positivt kan sies om det programmet, men dypt er det ikke.