Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

P3 kuppet

P3 har kuppet Alarm-prisen. Prisen vil være et kredibelt alternativ til Spellemann, men har endt opp som en glanset reklamebrosjyre for P3.

EN GANG I TIDEN hadde Norge bare én stor musikkpris, Spellemannprisen. For noen år siden kom Alarmprisen, musikkfolkets egen pris, en mer bransjeuavhengig pris, der jippo, galla og bransjefaktoren skulle tones ned. Trodde vi.

I det vi skriver februar 2005 har Alarm, akkurat som Spellemannprisen, gradvis forvandlet seg til å bli like like mye et markedsføringsarrangement som en uavhengig musikkpris. Forskjellen er at der Spellemannprisen gir platebransjen muligheten til å markedsføre de platene de ønsker, så gir Alarmprisen statskanalen NRK mulighet til å reklamere uhemmet for seg selv, for sine programmer og sine programledere.

Onsdag denne uka kom Alarmavisa ut som reklameinnstikk i Dagbladet. Den er skrevet nesten utelukkende av NRK-journalister, og sannelig får vi ikke også fine presentasjoner av programmene Musikkmisjonen (P3), Lydverket (NRK 1) og, ikke minst, en ekstra ekstra stor presentasjon de to konferansierene, som er hentet fra P3-prateprogrammene Marte og Kyrre. Kanskje ikke altfor åpenbare valg til en musikkpris som gjerne vil være mer «seriøs» enn Spellemann? Hvis du klarer å skille mellom hvilke oppslag som er reklame for NRK og hva som er reklame for Alarmprisen, da er du god. Men så er det kanskje også to sider av samme gode sak, og da er det vel greit?

KANSKJE, MEN SE LITT på følgende: I Alarmprisens nåværende styre sitter det ti mennesker som skal representere musikk-Norge. Av de er ti er fire NRK-folk: Håkon Moslet er musikksjef i P3, Kjetil Selmer Olsen representerer ungdomsmagasinet Spirit, som nå er et underbruk av P3, Kim Erlandsen er nettjournalist i NRK, og Nils Heldal var inntil svært nylig radiosjef i NRK, og tidligere P3-sjef. Nesten halvparten av styret kommer altså fra en og samme bedrift. Studentradioene satt tidligere i styret i Alarmprisen, men ble i fjor sparket ut av styret til fordel for ... jepp, enda en fyr med NRK-hatt.

Prisene i Alarm nomineres av musikkjournalister og velges av folket på nettet, heter det seg. Men også her er NRK tungt inne med syltelabbene sine.

Årets nykommer nomineres for eksempel ikke av en uavhengig ansamling musikkjournalister, men av de samme folka som både er med og produserer showet og reklamerer for det. Lydverketprisen heter prisen. Men én markedsføringskategori er ikke nok. Årets låt har det passende navnet P3-prisen.

At musikkjournalistene som det sittende Alarmstyret har valgt ut tydeligvis har samme smak som P3 er jo også ålreit. Årets video nomineres av en passende sammensatt jury. Der er to av fem medlemmer fra NRK. Likevel heter den utrolig nok ikke Svisjprisen. Noe må ha gått fryktelig galt. Og til slutt: I Alarmprisjuryen, som er den prisen der juryen er ment å skulle være bredt sammensatt, er NRK P3, som eneste bedrift, representert med to jurymedlemmer.

AT NRK P3 har vært en viktig og dyktig bidragsyter i arbeidet med å hjelpe norsk pop og rock opp og fram, er det få som setter spørsmålstegn ved, men kan det være at det blir vel mye? At man sitter på litt for mange sider av litt for mange bord? Kritikken av P3s rolleblanding på Quartfestivalen er kjent, men er det ikke også grunn til å ha øynene oppe for hva slags rolle P3 spiller i for eksempel Øyafestivalen, og Alarm? For at P3 ønsker innflytelse er tydelig. Oppkjøpet av ungdomsbladet Spirit har gjort at bladet nå ser ut som et reklameblad for P3, også på redaksjonell plass. I siste utgave av Spirit bruker den nå Nrk-ansatte redaktøren Thomas Talseth hele lederen på Alarmprisen, som Spirit aldri har vært opptatt av tidligere. Et naturlig takk for samarbeidet? Problematisk? Eller er det slik at det aldri kan bli for mange P3-hår i den velmenende norske musikksuppa?