VINNERE: Fra venstre: Sissel Kyrkjebø (1986), sanger Herborg Kråkevik (2000) og jazzmusiker Silje Nergaard (2003) er de eneste kvinnene som er kåret til Årets spellemann. Foto: Jeanette Landfald / Dagbladet / Rolf Øhman / Aftenposten / NTB Scanpix
VINNERE: Fra venstre: Sissel Kyrkjebø (1986), sanger Herborg Kråkevik (2000) og jazzmusiker Silje Nergaard (2003) er de eneste kvinnene som er kåret til Årets spellemann. Foto: Jeanette Landfald / Dagbladet / Rolf Øhman / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

På 32 år har bare tre kvinner vunnet «Årets Spellemann»  - Skal vi kvotere inn kvinner?

Det er hele 14 år siden den prestisjetunge prisen sist gikk til en kvinne. - Tallene er elendige, sier styremedlem.

(Dagbladet): - De siste åra har vært ekstremt kvinnesterke på musikkfronten i Norge. At det ikke reflekteres i priskategorien «Årets spellemann» er rett og slett irriterende, sier Dagbladets kulturredaktør, Sigrid Hvidsten.

Lørdag fikk stjernetvillingene Marcus og Martinus overlevert vandretrofeet som følger med utmerkelsen «Årets spellemann», fra Kyrre «Kygo» Gørvell-Dahll.

14 år siden

I 2014 var det rapperne Nico & Vinz, i 2013 Ole Paus, i 2012 Kaizers Orchestra, og slik fortsetter den testosteronrike lista. For, siden 2003, da jazzmusiker Silje Nergaard fikk tittelen «Årets spellemann», er det faktisk bare menn som har vunnet prisen. I mellomtida er hele 13 Spellemann-utdelinger gjennomført.

- Det er ikke det at jeg ikke unner mannlige vinnere prisen, alle som har blitt «Årets spellemann» har vært verdige vinnere, men det virker som om lista ligger latterlig mye høyere for kvinner enn menn, fortsetter Hvidsten.

- Dette reflekteres også i det at det er tydeligvis lettere for kvinner å vinne «Årets album» enn «Årets spellemann». Tre kvinner på 32 år er så skeivt at det er vanskelig å ikke se et mønster, mener hun.

Burde rettes opp

I 1985 ble priskategorien «Årets spellemann» et faktum i programmet til Norges gjeveste musikkpris. Da gikk den til A-ha. 31 Spellemann-utdelinger seinere har bare tre kvinner stukket av med det store grammofontrofeet. Det viser en gjennomgang av prisvinnerarkivet til Spellemann, som Dagbladet har gjennomført.

Det er henholdsvis sopran Sissel Kyrkjebø (1986), sanger Herborg Kråkevik (2000) og jazzmusiker Silje Nergaard (2003) som er eneste kvinnelige innslag.

- Dette er en trend som burde vært rettet opp for lengst, sier DJ, produsent og musikkskribent Martin Bjørnersen til Dagbladet.

- Underlig

- Jeg finner det underlig at komiteen ikke har greid i å ta tak i det. Det har nok noe med alle hensynene som skal tas. Stort sett kan man forsvare de enkeltstående utdelingene, men det går ikke an å forsvare denne statistikken over tid, fortsetter Bjørnersen.

For det står ikke så dårlig til med musikknorge, hevder han.

- Det er ingen tvil om at det er flere enn tre kvinner som fortjener denne prisen. Jenny Hval burde ha fått den i år, men hun anses kanskje som for smal. I fjor var det åpenbart at Susanne Sundfør burde fått den. Kygo skulle vunnet i 2014 i stedet for, sier Bjørnersen.

Men hva er egentlig kriteriene for å bli Årets spellemann?

- Elendige tall

- Det er mange parametere, og noe henter vi inn tall på. Vi ser på antall konserter, musikksalg, radiospilling, popularitet og kvalitet, sier neststyreleder i Spellemann, Larry Bringsjord til Dagbladet.

- Tre kvinnelige vinnere på 32 år. Hva tenker du om statistikken?

- Vi er klar over dette faktumet, og tallene er elendige, men dette er et komplisert spørsmål. Skal man kvotere inn kvinner, det vil de nok ikke, sier Bringsjord.

- Hvordan er nominasjonsprosessen?

- Noen ganger er det åpenbart hvem som bør vinne, andre ganger krever det mer diskusjon. Men juryen tenker ikke kvinne eller mann. De tenker bare artist. Det er det korte svaret. Lista ligger ikke høyere for menn eller kvinner, juryen tenker ikke kjønn.

Smale artister kan vinne

- Kan eksempelvis en «smal» artist som Jenny Hval vinne «Årets spellemann»?

- Ja, hun kan det, i utgangspunktet er ingenting er for smalt.

- Er strømming av musikk et kriterie?

- Nei, men man ser på det også. Nå er vi inne på et kjernepunkt, for norske artister som strømmes veldig mye i Norge er ofte musikere som lager såkalt partymusikk. At strømming er et element som skal være med, ja, men om det skal ha store tungtveiende føringer er noe annet. Går man bare for strømming trenger vi ikke Spellemann, da er det bare matematikk, sier Bringsjord.