LEK: Hva skjer med leken og omsorgen med så lav bemanning?  Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
LEK: Hva skjer med leken og omsorgen med så lav bemanning? Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

På barnas bekostning

«Beklager, men i dag har jeg ikke tid til å dekke ditt barns behov for nærhet. Vi har ikke råd til vikar, sykdom blant personalet, og jeg er nødt til gjennomføre ukas læringsmål.»

Meninger

De færreste barnehageansatte vil nok ikke komme med en slik uttalelse, men etter å jobbet flere år i barnehage og vært i praksis i ulike barnehager, vet vi at det skjer. Ikke fordi de ansatte ikke evner å yte omsorg og nærhet, tvert imot, men fordi rammene regjeringen gir barnehagene i dag fordrer så mye at det går på bekostning av barna. Kjære forelder, vet du hvordan barnet ditt egentlig har det i barnehagen?

Barn søker erfaring og forståelse gjennom lek og undring, der de voksne blir viktige støttespillere. Store barnegrupper og lav bemanning fører til at ditt barn må kjempe for oppmerksomheten til de voksne, noe som kan lede til mangelfulle relasjoner og for dårlig kunnskap om hvert enkelt barn. Det betyr at ditt barn og mange andre ikke har så gode barnehagedager som de burde ha, og ut ifra hva lovverk og rammeplan sier de skal ha.

Som framtidige barnehagelærere både ønsker og forplikter vi oss til å se ditt barn, men det er en forpliktelse som nærmer seg umulig. Det dere ser, derimot, er ansatte som strekker seg langt og lenger enn langt, for å sørge for at de mangelfulle rammene ikke rammer ditt barn. Slik blir et minimum av pedagogikk, omsorg og etikk ivaretatt, samtidig som det dekkes over for politikernes fraværende vilje til å se barnehagen som en investering framfor utgiftspost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det medisinske fakultet (NTNU, 2013) viser til forskning om at små barn er mer utsatt for å oppleve barnehagehverdagen som stressende, bl.a. på grunn av store barnegrupper. Dette kan lede til økte konflikter der de yngste vil være i konstant fysiologisk beredskap for å takle vanskelige situasjoner. Over tid vil dette ha påvirkning både på hjernes utvikling og helsen generelt. Ifølge Helsedirektoratet omtales barnehagen som barnas arbeidsmiljø og beskriver en barnehage av høy kvalitet slik: små barnegrupper og tilstrekkelig, kvalifisert og stabilt personale. Vil vi da vurdere barnehagen som «høykvalitets barnehage»?

Vi VET at kompetanse er viktig for kvalitetssikring i barnehagen, men fortsatt har vi bare to armer. Tenk hvor bra det hadde vært om vi hadde hatt tid og rom til å se hvert enkelt barn! Vi trenger flere for å tilfredsstille Regjeringens behov, krav og føringer som stadig skriker høyere etter vår oppmerksomhet. Slik det er i dag er kvaliteten i de ulike barnehagene prisgitt barnehagepersonalets frivillige innsats.

Barnehagen har blitt en servicebedrift for ildsjeler på dugnad. Dersom denne frivillige innsatsen skulle falle fra, står det igjen en institusjon der barnas barndom er på anbud for å dekke fremtidens inntekter. Det handler om at barnehagen skal være et pedagogisk tilbud. IKKE en oppbevaringsplass, der dårlig bemanning gambler med barnas sikkerhet og trivsel.

Vi hører ofte om pedagogiske ledere som sitter på kveldene og jobber med arbeid utover den gitte planleggingstiden. Ifølge Arbeidsmiljøloven §10-8 skal all overtid lønnes med et tillegg til den alminnelige lønnen, minst 40% men dette krever ikke de pedagogiske lederne. Hvorfor? Fordi de ikke har noe valg. Å jobbe med barn er ikke noe som kan pakkes ned i en skuff når klokken blir fire, så hvor lenge til forventer politikerne at vi skal jobbe på dugnad?

Dette handler ikke bare om vår profesjon som barnehagelærere, men også våre fremtidige generasjoner. Barndommen er noe vi bærer med oss gjennom hele livet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook