MOTERIKTIG: «på catwalken i dag / austavinden i sin virvlande / brurekjole», heter det i Zooeys finaledikt. Her ser vi kronprisesse Mette-Marit under moteuka i London i 2006. Foto: KEITH HAMMETT/DAGBLADET
MOTERIKTIG: «på catwalken i dag / austavinden i sin virvlande / brurekjole», heter det i Zooeys finaledikt. Her ser vi kronprisesse Mette-Marit under moteuka i London i 2006. Foto: KEITH HAMMETT/DAGBLADETVis mer

På catwalken i dag: Dagblad-poetenes beste januardikt

Her er finalistene.

(Dagbladet): Mens snøen smeltet i gatene og Oslo nesten føltes vårlig, kåret juryen i kveld disse åtte finalediktene fra årets første måned. De første fire er fra Diktkammeret, Dagbladets tradisjonsrike forum for lesernes egne dikt, og de siste fire er fra vårt nesten like tradisjonsrike ungdomsforum Skolekammeret. Hvorfor dette maset om tradisjoner, tenker du kanskje, og da er svaret: Diktkammeret har vært drevet siden 2001, Skolekammeret siden høsten 2003. Mang en forfatter har begynt sin fossende skrivevirksomhet her — bare i vinter har det kommet en pen stabel av bøker signert tidligere månedspoeter. (Så fikk vi sagt det òg!)

Disse diktene kan leses uavhengig av bokdebuter, men hvem vet, her kan også gjemme seg en og annen framtidig bokdebutant. Derfor sier vi bare: god lesning. Og den som vil gjette på hvilke to som blir årets første månedspoet: gjett vilt!

Hilsen juryen

Kaja børster vekk et hår fra genserermet

Kaja oppfører seg pent
Hun samler papirene sammen i en liten bunke
ved enden av kontorpulten
Den ligger der som en slags enslig brettekant i et skap
hun forlengst har ryddet ut av og vasket rent
Papirene har små rette bokstaver
Ikke kursiver, (og i hvert fall ingen Comic Sans)
Saklige bokstaver beskriver kort og konkret
agendaen for de kommende ukene: Kaja ønsker nyåret velkommen
med perler, knute og tettvevd strømpebukse
Skjørtet har en linje han ville ha ristet på hodet av,
han med skapet, i huset, der veggene hadde pleid å vri seg
av lydene
som kom ut av munnene
som mellom munnfullene
bøyde seg over bordet og fant hverandres mykeste hensikter
(i henhold til hva som er denne kroppdelens funksjon)
Kaja skjønner at det er påkrevet å følge dagsorden

Hun legger matesken i det stålgrå kjøleskapet
i kjøkkenkroken ved enden av korridoren
Det lukter søt frukt fra kjøleskapskuffen
Han hadde elsket å gape over glatte, faste, epler
Det rant eplesaft nedover haken og halsen hans
Det luktet søt frukt av fingeren hennes etter at hun strøk han og
fingrene hans ikke lenger visste hvor de skulle gjøre av seg

Kaja tenker på øynene hans som ble blanke da hun listet seg ut av genseren
Kaja tenker at i lunsjpausen må hun ut og kjøpe kjøleskapsrens

Granny Smith


ildsjel

han sitter i ettermiddagsveggen

blåser blå lengsel
over vannene

Janne A    
     

(3-linjers)

på catwalken i dag
austavinden i sin virvlande
brurekjole

Zooey  

Månebrev

Biene rundt hodet mitt
har roser i kinnene

Du ser ikke bra ut, summer de
og ser mørkt ut av vinduet

Arrene som en gang knivet
om huden min

ligger trygt i skuffen
Jeg har en sol i panna

Det er alt det hvite
som bekymrer meg

Holmsbu  

Soldatane

Soldatane går
Snøen fell så lett i vinden
Slaget er over

Annonym


Flukt

Det å være fri er mer
enn å kunne gjøre hva
man vil, sa han.

Tre fingre
til pannen —
en siste hilsen før
han tok vingene fatt
og forsvant inn i
natten.

Johannes


Nattegjestene (red.)

Eg høyrer du syng, svarttrost, mellom furutrea,
og eg veit ikkje om månen er i ny eller ne,
du blunkar ikkje, slik dei raude ljosa
blinkar med opne auge,
som skiftande trafikkljos
i dei tomme bygatene,
rakettane, gir verda eit lilla skjær
og fall ned mot vassflata
i lysningen på eit vatn,
nokre timar før nattegjestene skal reise
er alt eg har ein gudsforlatt hytte
snart okkupert av våren som skal vakne
og åkrane som skal pløyast

med plogen, gir spøkelsesbeina
dine, støvet av deg, eit haldepunkt
som ei varm hand, som ditt kinn
inntil mitt, hud mot hud,
og pulsslaga dine mot halsgropa mi
lik dei afrikanske trommene i det fjerne,
hjarteslaga i brystet ditt, som no har stilna

årets fyste og siste
fuglesong
attmed kornsirklane

sekirei

Vårt lille samfunn

seks som gråter seg i søvn
fire med depresjoner
tre med dype arr
tre som ikke klarer prate
to som drikker for å glemme
to som kaster opp
og en som ikke spiser i det hele tatt

jeg ser på det nå
vi er en ganske føkka gjeng, eller hva
men hva kan vi gjøre
vi er jo tross alt for unge
til å ha problemer

utenfor

Skrivesugen? Benytt deg av våre snarveier:
• Skolekammeret: db.no/ungdomsdikt 
• Diktkammeret: db.no/dikt