På den smale sykkelsti

«Den grønne sykkelen» er noe så uhyre sjeldent som en samfunnskritisk, saudiarabisk film. Og den er viktig.

FILM: «Den grønne sykkelen» er den første helaftens spillefilmen laget i Saudi-Arabia, den har myndighetenes velsignelse og vil bli vist på tv i opprinnelseslandet. Det er like overraskende som oppløftende, for det er en klart opprørsk film.

Manusforfatter og regissør Haifaa Al-Mansour, som måtte regissere deler av filmen via walkie-talkie fra innsiden av en bil, for ikke å bli sett offentlig mens hun ga ordre til menn, har et like brennende hjerte som hovedpersonen sin, ti år gamle Wadjda (Waad Mohammad). Hun rekker samfunnskritikken sin frem på fat, som i scenen der læreren til Wadjda ber de av de unge tenåringsjentene som menstruerer, om ikke å røre Koranen - og noen av dem må legge boken sjenert fra seg.

Maktesløse kvinner
Wadjda selv er full av vilje og energi, og manøvrerer freidig gjennom en verden av forbud og tabuer for å få det som hun vil. Det hun ønsker seg i filmen er en sykkel, så hun kan kappkjøre med kameraten. For å kunne vinne kappløpet, må hun overvinne både pengemangelen og den offentlige moralen.

Det lille handlingsrommet Wadjda ennå har, er nektet moren hennes, som går rundt og fråder i hjemmet sitt, som hun ikke kan forlate uten den gjenstridige mannlige sjåføren, fordi ektemannen vil skaffe seg en kone nummer to. Morens store feil er at hun ikke har klart å få en sønn. Imens sperrer og erter barna og prøver å få grep om historiene som drypper ned til dem fra voksenlivet, om tvangsgifting og selvmordsbombere. Ennå er det noe de kan gjøre med en viss sorgløshet.

Viktig film
Lille Waad Mohamaad er en sterk og sjarmerende hovedrolleinnehaver, og «Den grønne sykkelen» er full av følelse og medfølelse. Den bærer også, og ikke overraskende, preg av å være laget i et land uten filmtradisjon overhodet.

Den er rufsete i utførelsen og føles ofte unødig oppstilt. Likevel er den en viktig film, på grunn av innsynet den gir i en lukket verden og følelsen av grøssende identifikasjon. Tanken på hva en jente som Wadjda kunne gjort med initiativet og intelligensen sin i et land der slikt blir beundret og ikke undertrykket, er tung, og verd å tenke iblant.