På dypt vann

Ingress

Meninger

Norske skoler har som oppgave å lære norske barn å svømme. Ifølge læreplanen skal elevene være svømmedyktige etter fjerde klasse. Men bare halvparten er det. Svømmedyktighet er et læreplanmål på linje med andre mål i planen. Men dersom det ikke er innfridd har barna økt risiko for å drukne. Vi vet at dersom ungene ikke lærer å svømme som barn, er det vanskeligere å lære det seinere. Likevel lærer mange barn aldri å svømme av norsk skole. Og enda flere lærer det ikke godt nok. En vanlig definisjon på svømmedyktighet er at barna skal klare 200 meter ved hjelp av kombinerte svømmeteknikker. At skolene ikke klarer dette, er hver enkelt skoles ansvar. At kommunene ikke legger til rette forholdene, er kommunenes ansvar. Hvis departementet tolererer situasjonen er det statsrådens ansvar. Kravene til svømmedyktighet har blitt neglisjert så lenge, av så mange, at de ikke lenger tas på alvor. Men kan ikke barn svømme, har de økt risiko for å drukne.

Alle vet at mange bassenger står tomme. At politikere lover å fylle dem, hører gjerne valgår til. Du hører det også oftere fra rikspolitikere enn fra kommunepolitikerne som faktisk må bevilge pengene for at det skal bli vann i bassengene. Men problemet kan like ofte være manglende åpningstider eller for få undervisningstimer. Vanntilvenning og svømmeundervisning krever nødvendigvis mye tid i vann, og behovene er større for noen elever enn andre.

Et kanskje enda større problem er at vi har for få lærere som er godt kvalifiserte til å lære bort svømming. God svømmeundervisning forutsetter kompetanse, enten den utføres av lærere eller av egne svømmeinstruktører. Vi må få en systematisk opplæring på landsbasis for å utdanne mange nok og gode nok svømmeinstruktører. Nå når flere skal bli lærere på masternivå, kunne man vel prøve å finne tid på læreplanen til slikt også.

Svømmeundervisningen har i mange år slitt med manglende lokalpolitisk engasjement. Når noen krever nasjonal prøve i svømming tror vi likevel dette er å begynne i feil ende. I stedet bør kommunene og utdanningsdepartementet ta et felles ansvar for å identifisere flaskehalsene og raskt finne ut hvordan vi i høyt tempo kan sikre nok bassenger, gode nok åpningstider og et tilstrekkelig antall kvalifiserte svømmeinstruktører. Det er et spørsmål om gjennomføringsevne. Finnes ressurser, vilje og plan, vil norske barn snart kunne svømme like godt som barn i våre naboland. Og skulle det bli dyrt, er det et spørsmål om prioritering. Det er tross alt viktigere at barna lærer å svømme og er i trygge i vann, enn at Norge bruker milliarder på vinter-OL

Lik Dagbladet Meninger på Facebook