Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På dypt vann

«The Guardian» er konstruert rundt en håndfull klisjeer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: «Dere skal gjennom den tøffeste treninga i Amerika. Jeg er ikke ferdig med dere før halvparten av dere slutter frivillig. Dere skal bli menn. Innbiller dere imbesille møkkahuer at dere har det som trengs for å bli livreddere i Kystvakten?»

«Sir, Yes, sir!»

Det amerikanske flagget vaier i vinden

«Top Gun» og «En offiser og en gentleman» er begge storfilmer skapt i USA på tidlig åttitall. Machomannen ble dyrket og seeren skulle sitte igjen med en følelse av at Amerikas unge menn virkelig var the best of the best . Tjue år er gått og Andrew Davis benytter seg av akkurat den samme håndboka i militærfilmklisjeer.

Filmen begynner med en heltemodige gjerning utført av den legendariske livredderen i Kystvakten, Ben Randall (Kevin Costner). Det er store bølger og det er folk i det iskalde havet, men noe går fryktelig galt og Randall mister en kjær venn. Traumet gjør at han blir beordret til kystvaktskolen, og motvillig satt som offiser for det nye kullet.

Klisjé nummer en: Måten Costner motvillig havner som lærer på skolen. To: Den selvsikre nykomlingen (Ashton Kutcher) og den beinharde og legendariske offiseren (Costner) misliker hverandre sterkt og gjør alt for å bryte hverandre ned. Samtidig kjenner den gamle seg igjen i den unge og den unge er fylt med respekt for den gamle. Tre: Kutcher møter en vakker pike og de forelsker seg. Dette til tross for replikken: «Jeg bor her. Du går på skole her og forsvinner om en kort stund. Jeg dater ikke gutter fra militæret». Fire: Ashton sliter med egne demoner. Han får alvorspraten av den legendariske offiseren. De deler erfaringer og slik finner de hverandre. Fem: Treninga er over, vi regner med en halsbrekkende finale. Den kommer.

Etter to timer og 27 minutter med nokså uengasjerende skuespill vaier det amerikanske flagget nok en gang i vinden.

 VÅR HELT: Ashton Kutcher er ikke karismatisk nok til å bære en oppsvulmet film som dette.
VÅR HELT: Ashton Kutcher er ikke karismatisk nok til å bære en oppsvulmet film som dette. Vis mer