TESTING AV RUSMIDLER: Det ville også være grovt uetisk av staten å sette noe godkjentstempel på helsefarlige substanser til rusbruk bare fordi de ikke inneholder enkelte andre helsefarlige substanser, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TESTING AV RUSMIDLER: Det ville også være grovt uetisk av staten å sette noe godkjentstempel på helsefarlige substanser til rusbruk bare fordi de ikke inneholder enkelte andre helsefarlige substanser, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Rus

På få år har holdninger til narkotika endret seg kraftig

Et forbud mot narkotika må gis legitimitet ved at staten tar oppgaven med kontinuerlig å informere om bakgrunnen for loven.

Meninger

Jon F. Olsen støtter i Dagbladet den 14. januar utspillet fra Unge Høyre om testing av narkotika på arrangementer der unge mennesker samles. Han hevder at aksept for narkotika ikke fører til høyere bruk, og belegger dette med at på tross av at for eksempel MDMA er forbudt, så er bruken høy og stigende i Oslo.

Men et forbud fører jo selvsagt ikke i seg selv til manglende sosial aksept. Et forbud mot narkotika må gis legitimitet ved at staten tar oppgaven med kontinuerlig å informere om bakgrunnen for loven. Særlig er dette viktig når angrepene mot forbudet har vært så massive som de har vært de seinere årene.

«Ingen vil at unge skal drive med narkotika. Men når man først gjør det, er det minste vi kan gjøre å sørge for at narkotikaen man tar er trygg» uttaler Nicolai Øyen Langfeldt i Unge Høyre til NRK i forrige uke i forbindelse med forslaget om slik festivaltesting.

Dette er dobbelt feil, og det er viktig at offentligheten begynner å gjennomskue denne nytalen. Gjennom mange års arbeid på feltet, vet jeg at det tvert imot er stor entusiasme for og utbredt bruk av narkotika i deler av den yngre generasjonen. Det gjelder også i flere av de politiske ungdomspartiene.

Dette betyr overhodet ikke at jeg insinuerer at Langfeldt eller andre som deler hans syn, bruker narkotika, men man kan ikke lenger late som om slike forslag utelukkende er utslag av altruisme. De er også et vesentlig verktøy i normaliseringen av narkotikabruk.

Det ser man tydelig av utsagnets andre ledd: «sørge for at narkotikaen man tar er trygg». Det er den jo ikke, og var man opptatt av skadereduksjon ville det vært mye mer effektivt å informere de unge om nettopp det.

Det ville også være grovt uetisk av staten overfor unge mennesker å sette noe godkjentstempel på helsefarlige substanser til rusbruk bare fordi de ikke inneholder enkelte andre helsefarlige substanser.

Men dette har vært en av de sentrale påstandene til legaliseringsaktivister de seinere årene: Det er utblanding og tilsetninger som er farlig og ikke stoffene i seg selv. En slik testordning ville ettertrykkelig konsolidert denne myten. Mediet er som kjent budskapet.

Denne retorikken har så langt vært svært vellykket. Holdningene til narkotika er kraftig endret i ungdomsgenerasjonen på få år, og lokale medier over hele landet publiserer nå jevnlig historier om hvordan vanlig ungdom har begynt å ruse seg daglig på narkotika.

Det er lite som vekker slikt raseri og panikk blant legaliseringsaktivistene som kommenterer på facebooksiden vår, som krav om introduksjon av adekvat rusmiddelinformasjon i skolen og en nasjonal informasjonskampanje om illegale rusmidler rettet mot ungdom. Det er forståelig, for hvis denne kampanjen for narkotika får pågå uimotsagt noen år til, vil aksepten for narkotikabruk kunne bli ugjenkallelig etablert i Norge.

Og konsekvensene for det norske samfunnet både med hensyn på helse og kriminalitet vil sannsynligvis være uopprettelige.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.