På festival i et landskap med diktere på V

Bokfolket strømmer til Indre Telemark.

FEIRET DIKTER: Tarjei Vesaas ror på Vinjevatnet, fanget inn av mesterfotograf Johan Brun under et besøk på gården Midtbø, der ekteparet Vesaas bodde i 35 år. Foto: Johan Brun/Dagbladet
FEIRET DIKTER: Tarjei Vesaas ror på Vinjevatnet, fanget inn av mesterfotograf Johan Brun under et besøk på gården Midtbø, der ekteparet Vesaas bodde i 35 år. Foto: Johan Brun/DagbladetVis mer

VINJE (Dagbladet) I år blir 51 små og store litteraturfestivaler arrangert i Norge. En enestående feiring av det skrevne ord, ikke minst sammenliknet med våre nordiske naboland, der litteraturfestivaler er sjelden kost.

De norske festivalene har forskjellige utgangspunkt og hver sin «personlighet». De største har over 200 arrangementer. De små, blant andre Litteraturdagane i Vinje som ble arrangert i helga, har bare en håndfull.

Vinje ligger dypt inne i Telemark, en av landets største kommuner. Hovedåra strekker seg mellom bratte fjell langs elva Kjelaåi, Tveitevatn og Grungevatn, videre langs Smørkleppåi og ut i Vinjevatnet. Ideen om å arrangere Litteraturdagar ble født i 2001, da Olav Vesaas utga biografien «Aasmund Olavsson Vinje, en tankens hærmann».

Som tenkt, så utført. Under ledelse av Sondre Bratland og med familien Nordstoga, mor Ellen, far Olav, samt sønnene Aasmund og Odd, som sentrale aktører ble Litteraturdagane født.

Festivalen står i nynorskens tegn. Siden 2002 er Storegut-prisen delt ut til personer som «nyttar ein god og ledug nynorsk/dialekt i det offentlege romet». Lørdag ble årets pris delt ut til Herborg Kråkevik under stor jubel på Edland, stedet der Storegut, Olav Edland, ble født på gården Nordigard. Han ble foreviget i et dikt av Vinje, som ble født på gården Plassen, drevet av ekteparet Nordstoga i alle år, nå overtatt av Aasmund Nordstoga.

Han holdt en vemodig, vittig og vakker konsert under festivalen, der han sang og fortalte om Vinjes tragiske skjebne. Den mørke stua der Vinje ble født og vokste opp, står på gården hans og er åpen for publikum i sommerhalvåret. Ved veien står både en bauta og en statue.

Det merkverdige er jo at bare noen kilometer unna Plassen ligger gården der en annen av Norges største diktere ble født, også han med et etternavn som begynner med V.

Tarjei Vesaas vokste opp på gården Vesaas og kjøpte siden Midtbø ved Vinjevatn, ikke langt unna. Disse to dikterne, kanskje de to største litterære pionerene i utviklingen av det nynorske språket, står sentralt under Litteraturdagane.

La det for øvrig være sagt at undertegnede i år hadde fått det ærefulle oppdraget å holde den årlige «Vesaas-forelesinga», et tilbud det ikke går an å avslå eller vri seg unna. Det var for øvrig en stor glede, takket være et vennligsinnet fastboende og tilreisende publikum som fylte festsalen til siste stol.

Begivenhetsrike dager, med feiring av Lars Saabye Christensen, debutantene AinaVillanger og Peter Franziskus Strassegger, festtale ved Sylfest Lomheim, Vinje-sanger og Vesaas-novelle, og innimellom servering av graut, kling og gomme (lefse med en slags prim). Stadige møter mellom kultur og natur, i omgivelser som strøymer på så ein knapt kan anda.

For eksempel utsikten fra tunet på Midtbø, fanget inn slik av han som skrev sine mesterverk på det trange arbeidsrommet som fortsatt står nærmest urørt etter ham: «Vinjevatns friske fjellsjø,/min gamle båt kjenner han./Alt sterkare er skinet/frå hendingane bak åsen./Fram stig eit nylauga landskap.»