På flukt

Voluminøs og litt kjerneløs New York-intellektualisme.

BOK: Amerikansk-jødiske Cynthia Ozick er essayist, novellist og romanforfatter. Mest kjent her i Norge er hun for novellen «Sjalet»; om en mor som mistet barnet sitt i konsentrasjonsleir. Tematikken er vagt tilstede også i denne boka, som er lagt til New York i tredveårene. Hit har den tysk-jødiske familien Mitwisser måttet flykte fra Hitlers Berlin.

Kjent TV-katt

Herr Mitwisser er religionshistoriker som har viet sitt liv til fordypning i en obskur jødisk sekt. Fru Mitwisser forsket sammen med nobelprisvinneren Erwin Schrødinger (opphavet til katten). Sammen med sine fem barn prøver de forgjeves å tilpasse seg en tilværelse fjernt fra et ikke lenger eksisterende høyborgerlig dannet Berlin Men det er mer. Bokas forteller heter Rosie. Hun er foreldreløs jøde med en sjarlaten til far, og ansettes som en slags sekretær i den underlige familien. Rosie har forlest seg på Jane Austen, og er forelsket i offervillige Bertram, som igjen ruineres av kommunisten Ninel (Lenin bakvendt) som dør i den spanske borgerkrig. En tredje fortelling er om Mitwissers mesèn og frister «Bear Boy». Han er en slags parallell til A.A.Milnes Christopher Robin. En uelsket gutt som tilbrakte sin barndom som barnebokmodell for faren som håvet inn penger. Nå flakker han hvileløs og styrtrik rundt i verden med sin farlig fristende sjenerøsitet og suicidale lattermildhet.

Kjerneløst

Hva boka egentlig handler om? Den går liksom av seg selv med alle sine skarpe iakttagelser, morsomme navneleker, eksklusive fakta og halvgale karakterer: Fru Mitwisser som drømmer om Schrødinger og klipper i stykker puten til Bear Boy. Mitwisser som forsker og forsker, mens han egentlig sitter på biblioteket i filthatt og tykk dress og stirrer ut i luften. Rosie selv som ingen ser, men alle bruker. Skjebnetungt, ekstremt, meningsmettet, og frodig - slik «store» amerikanske romaner liksom skal være. Men som i denne veloversatte boka ender med det intelligent snakkesalige og voluminøst kjerneløse. Ironisk nok, ettersom noe av tematikken muligens er en oppløsende amerikansk intellektualitet. Hvordan den tyske «geistesfamien» langsomt assimileres: Sønnene - en av dem antagelig Schrødingers avkom - blir mer og mer ustyrlige og får «greie» navn som Hank og Billy. Det sprenglærde ekteparet Mitwisser, hvis dannelse og kunnskap ingen har bruk for. Hele deres bibliotek, Mitwissers liv, ender i kasser, og stues bort ned i et slags eventyrslott som de tilslutt ender i: The american dream.