Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

-  På grensa til å være rasistisk

I går gikk Levi Henriksen sterkt ut mot Dagbladets Cathrine Krøger i et debattinnlegg. Han mente at hun har stemplet ham som «harrygutten fra Kongsvinger», og det reagerte han på.

(Dagbladet): -  Jeg er liksom ikke et debatterende menneske, men det med harrystempelet irriterer meg, det er nedlatende og nesten på grensen til å være rasistisk, sier Levi Henriksen.I debattinnlegget «Hilsen fra Harryland» i Dagbladet i går imøtegikk han Cathrine Krøger, som skrev en kommentar med tittelen «Det stupide harryland».

Der sto det blant annet at uttrykket «heimstaddiktning» har en opprinnelse som gir assosiasjoner til nazitid og renrasede ariere.

Spesiell kobling

-  For det første er den koblingen ganske spesiell, det er en kobling som er beyond me. Jeg har ikke noe problem med at Cathrine Krøger synes at jeg bedriver dårlig litteratur, men jeg reagerer på at de alltid skal komme med den der harrybagen, og jeg mener at det som sto i hennes kommentar var like mye et angrep på ei folkegruppe som en anmeldelse av ei bok. Jeg synes det vitner om en nedlatende holdning, sier Henriksen.

Hans roman «Snø vil falle over snø som har falt» var en av fjorårets suksesser på bokfronten.

-  Om jeg hadde debutert for ti år siden eller om jeg hadde debutert ti år fra nå, så ville jeg skrevet fra samme miljø. At det jeg gjør liksom er en kalkulert salgsgreie, det irriterer meg. Og så blir jeg lei av å høre at jeg enten skriver forskjønnende om bygda eller at jeg bare skriver om skrullinger på bygda.

-  Gammeldags

-  Å kalle det Levi Henriksen skriver for «heimstaddiktning» er så gammeldags og lettvint, mener Per Petterson, og tar sin forfatterkollega i kraftig forsvar.

-  Cathrine Krøger er fordomsfull, hun virker så uinformert om verden. Det er som om alle forfattere burde komme fra Oslo. Jeg skjønner godt av Levi føler seg tråkka på. Etter Krøgers mening må jo også nobelprisvinneren William Faulkner være harrylitteratur, siden han skrev om bygda i Sørstatene er han ikke salongfähig. Hva er det for noe tull? avslutter Petterson.

En annen forfatter som til en viss grad også skriver fra Bygde-Norge, er Jonny Halberg. Men han har aldri interessert seg for harry.-  Jeg føler at harrybegrepet er en del av den store kommersielle kulturmaskinen, på samme måte som den urbanorienterte kommersialismen. Her representerer han de devaluerte, en slags bondestand eller arbeiderklasse, som ikke er kommersielt eller seksuelt attråverdige.

-  Er harrystempelet på grensen til å være rasistisk?-  Det synes jeg er å bli for følsom, jeg er uenig med Levi der. Jeg mener stygge ord skal brukes. Men Levi signaliserer en hengivenhet til den folkelige kulturen. Og i motsetning til det Cathrine Krøger mener, så har Levi faktisk god smak når det gjelder litteratur, film og musikk, og det har ikke noe med harry å gjøre. En forfatters oppgave er å bygge nedenfra, ikke bygge på mytologier eller la seg sluke av mytologier, og jeg oppfatter Levi som en forfatter som bygger veldig nedenfra, en som kan bygge seg en egen mytologi.

IRRITERT: Levi Henriksen er irritert over å bli stemplet som harry.