På gyngende grunn

NEW YORK (Dagbladet): George W. Bush vil bli den første presidenten i USA siden 1889 uten folkeflertallet i ryggen. Det gir ham en mangel på politisk autoritet som bare kan bygges opp ved å samle moderate politikere rundt seg.

Bush må vise det amerikanske folket at han ikke er en marionett for de erkekonservative revene på Capitol Hill, og vil slite med å gjennomføre mange av valgkampsakene sine.

Her er viktige saker som vil vise om Bush er den brubyggeren han i valgkampen hevdet at han er:

HØYESTERETT: Et knapt flertall, med høyesterett Antonin Scalia i spissen, valgte indirekte George W. Bush til president ved å stoppe all opptelling av såkalte udefinerte stemmesedler i Florida. Det pinlige for Bush er at Scalia ønsker å etterfølge William Rehnquist som høyesteretts leder når Rehnquist snart går av med pensjon. Al Gore ville aldri ha erstattet Rehnquist med Scalia.

Den meget konservative Scalia ble plukket ut av George Bush d.e., og Bush d.y. har rangert Scalia som sin favoritt i høyesterett. Det amerikanske folket vil se meget skjevt på at George W. Bush gjør Scalia til sjef for høyesterett når den tid kommer. Presidenten i USA utpeker høyesterettsdommere, og mange frykter at Bush vil øke kvoten konservative dommere fordi tre dommere skal skiftes ut i hans periode. Skjer det, kan retten til selvbestemt abort bli borte i USA.

FN: George W. Bush tilhører ikke den isolasjonistiske høyrefløyen i Det republikanske partiet. Hans far var FN-ambassadør før han ble president og Bush anser USAs rolle i FN som viktig. Konflikten er likevel kontingenten USA betaler til FN. Akkurat nå kjemper FN-ambassadør Richard Holbrooke for at FN skal akseptere at USAs kontingent går ned et par prosent.

Denne såkalte reformen er nødvendig for at USA skal betale milliardgjelden til FN som ligger på is. Konservative krefter i Kongressen har satt foten ned for utbetaling hvis ikke FN går inn på den fordelingsnøkkelen som USA krever. Det er også all grunn til å tro at Bush vil være langt mer skeptisk til å sende soldater i FN-regi for såkalt demokratisk oppbygging av konfliktnasjoner enn Clinton-regjeringen har vært.

NATO: Bush vil satse stort på hjemlig forsvar, og Bush har signalisert at EU og de europeiske landene må ta større ansvar for konflikter i Europa. Bush har vist at hans kunnskaper om NATO er meget mangelfulle, noe hans rådgiver Condoleezza Rice høyst sannsynlig vil bruke tid på å forandre. Ingen tror Bush vil endre USAs rolle i NATO med det første, men visepresident Dick Cheney er som tidligere forsvarsminister fast bestemt på å modernisere det amerikanske forsvaret kraftig. Bush har lagt vekt på at utprøvingen av det kontroversielle rakettskjoldet mot atomangrep skal fortsette og vil satse milliarder fra statskassa. Dette kan innebære en ny opprustning som få ønsker seg etter avslutningen på Den kalde krigen.

UTENRIKSPOLITIKK: Når Bush velger Colin Powell som utenriksminister, er det ingen hauk som skal fronte Bush-regjeringen. Den tidligere generalen er kjent for å ha lite krigerske tendenser, men med konflikten i Midtøsten, sanksjonene mot Irak og nye utfordringer i Kosovo foran seg får Powell et minefelt å bevege seg i. Bush har sikret seg ved å ha en gruppe utenrikseksperter fra sin fars og Ronald Reagans regjering rundt seg. De er i motsetning til Powell gamle hauker.

DØDSSTRAFF: George W. Bush har som guvernør i Texas vært ansvarlig for et rekordstort antall henrettelser. Kriminalpolitikken til Bush er tøff, og han mener alle får en rettferdig rettergang i USA. Fengselsindustrien kan se framtida lyst i møte.

SKATTELETTE: Bush lovet amerikanerne en gigantisk skattelette. Uten folkeflertallet i ryggen, og med en Kongress som partimessig nærmest er delt på midten, vil han ikke ha mandat til å gjennomføre dette. Mange tror at han bare vil gjennomføre mindre skatteletter.

HELSE: Bush vil ikke klare å privatisere deler av den amerikanske folketrygden på et så vaklende mandat som han har fått. Det vil være for kontroversielt. Han vil derimot klare å øke støtten til medisiner på resept fordi det er tverrpolitisk enighet om saken. Han har også sjanse til å få med Kongressen på en lovbeskyttelse av pasienter når helseforsikringene nekter å betale visse utgifter for dem.

UTDANNING: Dette er toppsaken til Bush, og han kan klare å øke den føderale støtten dramatisk fordi det er tverrpolitisk enighet om å styrke utdanningssystemet i USA. Konflikten vil bli om måten den enkelte skole skal gjøre seg fortjent til føderal støtte.

MILJØVERN: Bush er regnet som storindustriens mann, men han vil måtte gå inn på regulering av nasjonalparker og sette inn lover mot forurensing av elver og innsjøer til tross for at industriens lobbyister har hatt gode dager i de republikanske korridorene i Washington.

TØFF JOBB: George W. Bush vil bli den første president i USA siden 1889 uten folketallet i ryggen.