På hau over en gråtende kamel

- Hva betyr egentlig «på hau», spurte en kollega forsiktig, med en dårlig skjult g i enden av ordet.

- På hodet, svarte jeg.

SÅ DRO VI TIL TROMSØ

, på den 14. internasjonale filmfestivalen, min fjerde eller femte, med samme målsetting som i fjor, nemlig å se flere filmer enn året før. Selv om jeg bare konkurrerer med meg selv, vinner jeg sjelden. I år har jeg, lenge før jeg har sett den, forelsket meg i «historien om den gråtende kamel», en tysk-mongolsk film med en drektig kamel i hovedrollen. Ifølge bibelen, det lille lommeprogrammet som i disse dager ligger på nesten hvert eneste kafébord i byen, må jeg vente helt til søndag klokka 11.00 med å se den. Da skal jeg greie å stå opp - selv om «16 years of alcohol» ikke er over før 00.45 natta før. Og da er byens - jeg husker ikke lenger hvor mange tappekraner - åpne i enda to timer.

JEG ER ÅPEN

for det meste. I morra er det «Bare Bea», som nesten ingen andre i hele verden har sett før meg, og etter lunsj skal jeg prøve å se «Skogen for bare trær». Lunsjen skal jeg bruke til å streke opp ei løype i bibelen som forhåpentligvis framkaller både gråt, grøss og gapskratt. Det pleier ikke å være noe problem. Jeg innrømmer at titlene har lurt meg mer enn en gang, og kleenexen er sjelden der når du trenger den, men i år setter jeg min lit til kamelen.

EN GANG I MITT LIV

har jeg gått før filmen var ferdig, det var selvsagt i Tromsø, og filmen var en koreansk sadosexfilm. Men oftere har jeg blitt sittende i stolen og ønsket at mørket ville vare evig. Jeg bryr meg ikke så mye om verken Maria Bonnevie eller Åsne Seierstad, men midt i Tromsø midt i mørketida, mellom Mack og Mirage, skal jeg få med meg den brasilianske «Midt i verden».

Mobilen har gjort det enklere enn noensinne å være på festival. Med små tastetrykk, en sjelden gang i kinosalen (jeg har måttet rykke ut på snøras under festivalen før, og unnskylder meg med det når mobilen står på lydløs under «Total balalaika show»), kan man finne ut om vennene drikker øl og hvor, eller hvilken film man må eller ikke må se. Som for eksempel «Vodka lemon» om fire timer, eller «God morgen, natt» fredag kveld. Tolk det som du vil.