MØRKET FALLER: Slik ser det ut når Gud har tent nattlampen sin på himmelen over Lesbos. Foto: Fredrik Wandrup
MØRKET FALLER: Slik ser det ut når Gud har tent nattlampen sin på himmelen over Lesbos. Foto: Fredrik WandrupVis mer

På himmelen over Hellas

På Lesbos står tida nesten helt stille.

Meninger

PLOMARI (Dagbladet)

Vi er tilbake på Lesbos, denne hardt prøvde øya, der dagliglivet ruller videre. Alt som skjer her, om aldri så lite, er en bit av Hellas’ veldige historie. Guder og helter, diktere og filosofer, olivendyrkere og ouzo-drankere, fiskere og såpekokere, fastboende og turister har satt sine fotspor på denne vakre øya, langs eseltråkk, pilgrimsstier og tvilsomme hovedveier. I vår utvalgte landsby skjer tilsynelatende ingenting. Som i Kardemomme By hilser folk i all vennlighet, de kjenner oss igjen: Velkommen tilbake!

Med sin sedvanlige ro har grekerne overlevd økonomisk konkurs, flyktningekrise og jordskjelv. De putrer av sted på sine motoriserte tohjulinger, i blant hele familier på en moped eller scooter, uten hjelm, men med usvikelig tro på framtida og en sky av eksos etter seg. En av våre venner kan forsikre at det fins både trafikkregler, krav til EU-kontroll og promillelover i Hellas, men ikke her. Ikke i Plomari. Byen har riktignok en politistasjon, men det virker som om Torbjørn Egners forslag til universallov, at du ikke skal plage andre, men være grei og snill – gjelder de fleste forhold.

Småjentene bruker ikke lang tid på å registrere at noe likevel er forandret. Det fins skyer på himmelen. I det fjerne ser det til og med ut som om det regner. Men skylaget har likevel en tendens til å sprekke over Plomari, som om den lille byen også er velsignet av værgudene. Dottene i det fjerne skaper bare et ekstra tillegg til det fargespillet hav og himmel uavlatelig skaper ettersom dagen skrider. Brått skinner en enkelt sky langt borte med en voldsom lysstyrke. «Gud har tent nattlampen sin,» sier sjuåringen og peker. «Nå har han nok tenkt å legge seg.»

Det mørkner, skyene glir til side som sceneteppet på et teater. Et mylder av stjerner kommer til syne på den nattsvarte, måneløse himmelen. Nå er det niåringen som blir inspirert. «Jeg skulle ønske jeg kunne fange alle stjernene og ta dem med meg i senga,» sier hun. «Neste morgen skulle jeg levere dem tilbake. Bare hive dem av sted til alle kanter - og se dem komme på plass igjen.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook