Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På hjemmefronten

Ellevilt over en moderne hjemmefrontsoldat.

BOK: «Jeg var blant de første mennene her i landet som viet seg fullt og helt til hjemmefronten og kvinnenes frigjøring,» sier Matti i årets nordiske prisvinnerroman.

Ofret seg

Matti er en Nick Hornby-aktig lagerarbeider som har hoppet av akademisk karriere og vet alt om rock. Han omtaler seg selv som «hjemmefrontsoldat» fordi han har ofret seg for kone og barn: Vasket klær, tatt husrengjøringen og laget mat (spesielt gratenger). Samtidig som han har «lyttet i timevis mens hun la ut om problemer på jobben, svingninger i følelseslivet og ønsker om mer varierte ømhetstegn».

En dag sprekker han og klapper til kona. Hun tar datteren og reiser, og Matti finner ut at den eneste måten å få dem tilbake på er å kjøpe en enebolig.

Når dette er den nordiske prisvinneren for 2004, kan det umulig bero bare på kvalitet. god er ikke boka (ikke for det, Nordisk Råds pris er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn). Her må det like mye være tematikken som er belønnet, den elleville harselasen over den såkalte «mannsrollen» og den skakke og heseblesende beskrivelsen av en moderne nordisk virkelighet: hyperindividualismen, nypatriotismen, materialismen.

Huseierne

En rasende og til dels selvfornøyd Matti går til kamp. Ikke mot kvinnene (ekskona er like lost som han), men mot «villastammen», mot huseierne. Utstyrt med kikkert og notisblokk rekognoserer han før han angriper. «Jeg ser på dyr som spiser dyr,» sier han mens han beskriver den halvfete overarbeidede villastammen med sine gressklippere og evige grilling.

Det er den gjennomførte krigsmetaforikken som gjør denne «gal manns dagbok» særegen. Matti bikker over, og går til kamp gjennom trusselbrev, plenpissing og etter hvert mer brutale metoder. Mest inntrykk gjør portrettet av den gamle frontsoldaten, som bor i et lite trehus han fikk bygd seg etter krigen. Et «frontsoldathus», nøyaktig slik hjemmefrontsoldaten Matti mener han fortjener. Slik sett er dette også en generasjonsroman med flere perspektiver. Der den gamle frontsoldaten medgir at «Det landet jeg levde i finnes ikke lenger ... Og hvis det finnes ligger det underst. Det står et annet land oppå mitt».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media