INN I VARMEN: Nå bør Forfatterforeningen åpne dørene for serieforfatter Frid Ingulstad og andre som ennå ikke har blitt funnet verdige av Det litterære råd, mener Erle Marie Sørheim. Foto: Jørn H. Moen
INN I VARMEN: Nå bør Forfatterforeningen åpne dørene for serieforfatter Frid Ingulstad og andre som ennå ikke har blitt funnet verdige av Det litterære råd, mener Erle Marie Sørheim. Foto: Jørn H. MoenVis mer

Bok-kommentar

På høy tid at opptakskravene til Forfatterforeningen mykes opp

Eksklusivitetens pris.

Har du utgitt to bøker, fått dem innkjøpt av innkjøpsordningen og begynt å fylle ut søknadspapirene til Den norske Forfatterforening? Vel, da er det bare å stålsette seg. Det er nemlig ingen selvfølge at du får bli medlem av Forfatterforeningen selv om du oppfyller de formelle kriteriene. Foreningen avviser hvert år mange fordi de mener bøkene deres ikke er gode nok.

Som ung forfatter er det et hardt slag å få i trynet. Det kan føles verre enn en slakt, for dette er en avvisning fra kolleger. Eller de man trodde var det. Noen søker aldri igjen, andre får aller nådigst innpass etter neste bok. Hvorfor utsette forfattere i støpeskjeen for en så ydmykende prosess? Tidlig i karrieren har man stort behov for å komme inn i et fellesskap hvor man kan la seg inspirere og få råd. Dette setter Forfatterforeningen ofte en stopper for.

Forrige fredag kunne Aftenposten fortelle at Helle Stensbak, Ove Ekeberg, og Eystein Hanssen har tatt initiativ til å stifte en ny forfatterforening som skal hete Norske Forfattere. Det kommer ikke som noen overraskelse, konflikten og debatten i det norske forfattermiljøet har vært lang og episk. Mange vil forenkle opptakskravene, men fortsatt er det slik at minst én av to bøker må ha «litterær verdi».

Til å vurdere alle søknadene har Forfatterforeningen Det litterære Råd. Det består av ni medlemmer. Disse leser alt som utgis, og innstiller samtidig til stipender, både egne og de fra Kulturdepartementet. Rådet har altså stor makt, de definerer i praksis hvem som kan kalle seg «forfatter» med god samvittighet, og hvem som ikke kan det.

Seriebokforfatter Frid Ingulstad er en av dem som ikke har fått dette «godkjent»-stempelet. Etter millioner av solgte bøker syns hun fortsatt det er skuffende å ikke få bli medlem. Hva vinner Forfatterforeningen på å ekskludere profesjonelle forfattere? Selv om mange medlemmer ikke vil lese krim- eller serieromaner, kan jo disse forfatternes perspektiv være berikende likevel. De jobber under samme normalkontrakt, men noen blir ekskludert fra møtene hvor disse avtalene diskuteres og nye krav kan foreslås.

Forfatterforeningen har også en rekke medlemmer som ikke lenger utgir bøker, men fortsatt betaler kontingent. Ville det ikke styrket foreningen betraktelig å heller få med de som faktisk er aktive forfattere i Norge?

Vi har i dag en kulturminister som ser med skepsis på kulturarbeiderne og det frie feltet, og som ønsker en «demokratisering» av stipendkomiteene. Da er det ikke helt heldig for Forfatterforeningen å være en så lite inkluderende forening. Det er ingen grunn til å servere Helleland gratispoeng.

Noen opptakskriterier må man selvfølgelig ha. Enhver selvpublisert forfatter eller Instagram-poet kan ikke bli medlem, man må opprettholde profesjonaliteten. Men publiserte forfattere på anerkjente forlag burde ikke skvises ut av en forening som sier de jobber for deres sak. Da risikerer foreningen å ødelegge for saken.