Mens det kan danne seg et politisk flertall for å ta i bruk heroinassistert behandling (HAB) for enkelte rusmisbrukere, kan Klassekampen melde at flere av brukerorganisasjonene viser laber interesse for tiltaket. Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) hevder at tiltaket «først og fremst er et smalt og symboltungt tiltak.»

Han setter opp en kløft mellom ham selv, som representerer brukerne og ønsker «tiltak som vil ha mest mulig skadedempende effekt for flest mulig brukere», og skrivebordsteoretikere og ideologer som ser på HAB «som et ledd i et prinsipielt arbeid for å liberalisere narkotikapolitikken.»

Det er forståelig at Johansen ikke har HAB høyest på prioriteringslista. Som del av en interesseorganisasjon er han vant med å kjempe om knappe helsekroner til en lavt prioritert gruppe. Siden heroinassistert behandling er tre til fire ganger dyrere enn metadonbehandling, vil innføringen kunne stå i veien for en helt nødvendig opprustning av rehabiliterings-leddet i rusomsorgen.

Men det er synd om Johansens erfaring skal brukes til å bremse innføringen av heroinassistert behandling. Det er nemlig ingen tvil om at HAB virker, at helsegevinsten forsvarer kostnadene og at tiltaket fører med seg betydelige innsparinger for samfunnet som helhet.