BEGRENSNINGENS KUNST: Pål Moddi Knutsen (22) er best når han klare å legge litt bånd på selv. Foto: Siv Johanne Seglem
BEGRENSNINGENS KUNST: Pål Moddi Knutsen (22) er best når han klare å legge litt bånd på selv. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

«På høyde med det mest lovende i utlandet»

Men Moddi må lære å begrense seg.

||| ALBUM: I 2008 brukte nettstedet Pitchfork 52 av sine 5194 rapporterte ord fra Øyafestivalen på den ukjente norske artisten Moddi.

Dette skapte oppstandelse i norsk musikkpresse, men først to år seinere er debutplata hans her.

Verken coverets fjæremotiv eller åpningslåten «Rubbles» levner noen tvil om hvor det bærer.

Vi skal gå fra forsiktig risling med cymbaler og melankolsk trekkspill og opp til klimaks med strykere og angstridd vokal. Mange ganger.

Moddi behersker kunsten å formidle desperasjon troverdig, skrive ambisiøse låter som stort sett lander på beina, men begrensningens kunst har han, som så mange andre debutanter, ikke helt inne.

Platen røper at gode ting vil skje når han klarer å tøyle seg.

Den Beirut-inspirerte «Poetry» halter lavmælt av gårde i seks minutter, og holder på interessen selv om den ikke peises opp til de store tinder vokalt og arrangementsmessig, «Ardennes» er et annet eksempel på dét og «7» sender tankene til Fleet Foxes og hinter om at Moddis musikk kan utvikle seg til å bli mer eklektisk enn den framstår nå, i sin trekkspill- og strykerdominerte visedrakt.

På høyde med det mest lovende i utlandet.

«På høyde med det mest lovende i utlandet»