På jakt etter lyset i 90 år

I dag fyller Dagblad-fotograf Johan Brun 90 år. Han glemmer aldri møtet med Audrey Hepburn på isen.

- Du fyller 90 år i morgen (fredag), Johan. Er dette noe du hadde trodd skulle skje?

- Ja, jeg hadde regnet med det. Gjerne 100 også. Men i det siste har jeg gruet meg.

- Til hva?

- Det blir så mye styr. Men, men. Nå er det bestemt at det blir en sammenkomst.

- Og du er like blid?

- Blid? Nei, jeg har vel aldri vært spesielt blid. Men, jeg er klar over hvor heldig jeg har vært. Jeg har hatt flaks hele mitt liv.

- Husker du ditt første bilde på trykk i Dagbladet?

- Det var av en dame som fylte åtti år. Hun hadde blomsterhandel på Karl Johan og hadde solgt blomster blant andre til Bjørnson og Ibsen. Jeg jobbet som assistent hos billedhoggeren Ørnulf Bast. Dagbladet trengte et bilde av damen, men hadde ingen fotograf. Jeg stilte opp, og ble i Dagbladet fra den dagen. Dette var i 1948.

- Var det prestisjefylt å være fotograf?

- Under Cortina-OL i 1956 reiste jeg sammen med Jørgen Juve og Eigil Dahl. De dro med fly, mens jeg tok tog. Jeg måtte rigge opp mørkerom på badet til Juve, for det egnet seg best. Men jeg måtte rigge det ned hver gang han dusjet, og det var ofte. Én eneste gang inviterte de meg med på middag i løpet av hele OL.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ditt beste avisminne?

SENIORFOTOGRAFEN: Johan Brun fotografert hjemme i Lier August 2012. Brun har jobbet som pressefotograf i Dagbladet siden 1948. I denne serien forteller han historiene bak noen av hans mest kjente bilder. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
SENIORFOTOGRAFEN: Johan Brun fotografert hjemme i Lier August 2012. Brun har jobbet som pressefotograf i Dagbladet siden 1948. I denne serien forteller han historiene bak noen av hans mest kjente bilder. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen Vis mer

- I 1964 var jeg i Innsbruch under OL, sammen med Kjell Syversen. Han gikk rundt med en typisk norsk skijakke og Trysil-lue. Alle funksjonærene bodde på et fint hotell - det gjorde ikke vi - og vi skulle lage en reportasje derfra. Jeg husker Kjell forsøkte å gjøre entre som en verdensmann, men så snubla han i svingdøra og seilte på magen inn foran resepsjonen. Seinere på dagen dukket filmstjernen Audrey Hepburn opp. Hun møtte pressen på isstadion, sammen med all verdens sjefer og ledere. Vi var ikke invitert, så vi sto litt utenfor det hele og nærmet oss liksom sidelengs. Kjell kremtet litt for å få oppmerksomhet, og plutselig fikk Hepburn øye på ham. Fra da av var hun så opptatt av ham og Trysil-lua hans at hun glemte alle andre. Vi fikk et kjempeintervju.

- Og ditt verste?

- Vi hadde en sommervikar, som nå er sjefredaktør i Aftenposten. Hun og jeg skulle lage reportasje om sirkus Arnardo. Plutselig dukker hun opp og peker på en trapp. Gå opp der, sier hun. Så tar du et bilde med sirkuset i forgrunnen og Grønland Torg bak. Det er den eneste gangen noen har forsøkt å dirigere meg når jeg skulle fotografere. Der lå sjefsinstinktet inne fra børjan av.

- Hva er den viktigste egenskapen for en fotograf?

- Du må ha fantasi til å se hva som kommer til å skje. Være på forskudd. En kollega sa en gang om meg at jeg alltid var borte når fotografene stilte seg opp sammen under store fellessaker. Han tenkte: Hva er det han ser som ikke jeg ser? Det likte jeg å høre.

- Hva har du lært av å gjete sauer 25 somre på rad?

- Noe jeg ikke ville lært på noen annen måte: Å være til stede. I øyeblikket. Med hele deg. Blant store fjell, fiskevann og solnedganger.

- Hva forestiller det nyeste bildet du har tatt?

- De fantastiske omgivelsene her ute i Lier. Jeg lager en billedserie for Lierposten som jeg kaller «Lyset i Lier». Jeg forsøker å fange hverdagslyset, det vi tar som en selvfølge. Hvor utrolig det kan være.

- Hva skal du bli når du blir stor?

- Jeg tror ikke det er viktig å bli så veldig stor. Du får spørre meg om ti år.