UTE PÅ NORSK: Leonardo Paduras romaner om Mario Conde er oversatt til over ti språk, blant annet engelsk. Nå kommer den første av dem på norsk. «Vinter i Havana» er oversatt av Kari Näumann. Foto: ADALBERTO ROQUE / AFP / NTB SCANPIX
UTE PÅ NORSK: Leonardo Paduras romaner om Mario Conde er oversatt til over ti språk, blant annet engelsk. Nå kommer den første av dem på norsk. «Vinter i Havana» er oversatt av Kari Näumann. Foto: ADALBERTO ROQUE / AFP / NTB SCANPIXVis mer

På jakt etter ny og eksotisk påskekrim?

Prøv Leonardo Padura.

(Dagbladet:) Møt Mario Conde, politimann i Havana. En mann som ikke er helt sikker på om han har gjort det rette med livet sitt. Som egentlig ville bli dikter, men som i stedet er blitt etterforsker. Som lytter til Beatles, jazz, jager kvinner, drikker seg full, men som har løst sine saker når dagen er over. Forfatteren Leonardo Padura Fuentes (58) er forfatteren bak Conde. Etter at muren falt i 1989, skjedde mye også på Cuba. Men det ble annerledes på andre måter enn andre steder, slik tilfellet alltid har vært på kommunistøya i Det karibiske hav. Det er dette Padura skildrer i sine romaner.

Hemingway Nå kommer han for første gang ut på norsk, med romanen «Vinter i Havana», på Bokvennen forlag. Boka er den første i den opprinnelige kvadrologien til Padura, skrevet fra 1991 til 1998, fire romaner som foregår på hver sin årstid i året 1989. Seinere har Padura skrevet ytterligere to romaner om Mario Conde, blant annet «Adiós Hemingway» (2005), der forbrytelsen har nær tilknytning til den amerikanske dikterens opphold på Cuba. Går du inn på YouTube, kan du for øvrig se et opptak med Padura som guide i Hemingways fotspor.

Det litterære magasinet Bokvennen har akkurat kommet med et stort krimnummer. Der skildrer Hans Jacob Ohldieck, litteraturviter med Latin-Amerika som spesialfelt, et møte med Padura i Havana, i en artikkel som er blitt en melankolsk meditasjon over både Cuba og Havana, med Padura som en slags sidekommentator.

Skjebneåret Blant annet forklarer Padura hvorfor han lot samtlige av de fire første romanene foregå i samme sesong, det skjebnesvangre året 1989:

— Det var først seinere, idet jeg bestemte meg for å skrive en serie på fire romaner, at jeg valgte å bli værende i dette året. Du vet, fra og med 1990, ble situasjonen på Cuba så spesiell, at det ble umulig å skrive en sannsynlig historie der karakterene tok bussen, der de kjøpte rom og spiste på normalt vis. Det som skjedde etter 1989 forandret både meg som forfatter og landets historie på så grunnleggende vis at karakterene — selv om de ble værende i 1989 — nødvendigvis bærer i seg 90-tallets hendelser på et slags mentalt og ideologisk plan.

I «Vinter i Havana» blir Mario Conde motstrebende satt til å etterforske en sak der en tjenestemann i Industridepartementet er forsvunnet sporløst. Conde går inn i saken med en utrettelig grundighet. Men selv om etterforskningen tar sin plass i historien, dukker andre elementer opp som er viktigere.

Flere bøker, takk! Den forsvunne tjenestemannen gikk på skolen sammen med Conde. Han giftet seg attpåtil med ei jente Conde var dypt betatt av, og som han nå får anledning til å møte igjen. Etterforskningen blir for politimannen en reise tilbake i tid, en skildring av en oppvekst i et forgangent Cuba, som alle er blitt påvirket av på hvert sitt vis. Bifigurer trer fram i rampelyset.

Saken er viktig, men først og fremst som en nøkkel til helt andre mysterier, tilstander som har sin rot i brytningen mellom det sosiale livet på Cuba og Condes hardt prøvde psyke. «Vinter på Havana» er en vakker roman; om drømmer og forfall, om sigarer og rom, om idealisme og fristelser. Og selvsagt om de store temaene; døden og kjærligheten. Nå venter vi på mer av Padura; på våren, sommeren og høsten.

STERK STEMNING: «Vinter i Havana» har fått et poetisk omslag av Aina Griffin.
STERK STEMNING: «Vinter i Havana» har fått et poetisk omslag av Aina Griffin. Vis mer