DEBATT

Debatt: Iskanten

På kant med kunnskapen

I kampen om iskantsonen står store og uerstattelige naturverdier på spill. Våre folkevalgte vil huskes i generasjoner for hvordan de forholder seg til kunnskap i miljø- og klimakrisens tid.

LYTT TIL FAGKUNNSKAPEN: Regjering og Storting må ta de miljøfaglige rådene på alvor og definere iskantsonen på en måte som ivaretar de umistelige naturverdiene i Barentshavet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
LYTT TIL FAGKUNNSKAPEN: Regjering og Storting må ta de miljøfaglige rådene på alvor og definere iskantsonen på en måte som ivaretar de umistelige naturverdiene i Barentshavet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Debatten om iskantsonen splitter både regjeringen og flere partier for tiden. Diskusjonen handler om hvor grensene for iskantsonen skal tegnes. Forskjellen på de to offisielle anbefalingene som er på bordet utgjør 150.000 kvadratkilometer – et område som tilsvarer halve Fastlands-Norge.

Én av anbefalingene er i tråd med all miljøfaglig kunnskap, og med det miljøfaglige forskningsinstitusjoner konsekvent har anbefalt i høringsrunder. Den andre anbefalingen flytter grensen langt nord, og vil åpne opp store områder for offshorenæringen. Frp's landsstyre har også vedtatt at «iskantsonen bør defineres som det området der iskantsonen til enhver tid er».

I ei tid da respekten for kunnskap er under press flere steder i verden, må norske politikere stille seg bak miljøfaglig kunnskap når de avgjør hvor grensen skal gå. For iskantsonen er ubestridelig et uerstattelig økosystem for både mennesker og dyr.

Iskanten er ikke bare en kant. Det er et helt havområde hvor det finnes is hele eller deler av året. Naturmangfoldet i iskantsonen er et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer og spesielt sårbart overfor menneskelig aktivitet, som oljeboring.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer