Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Iskanten

På kant med kunnskapen

I kampen om iskantsonen står store og uerstattelige naturverdier på spill. Våre folkevalgte vil huskes i generasjoner for hvordan de forholder seg til kunnskap i miljø- og klimakrisens tid.

LYTT TIL FAGKUNNSKAPEN: Regjering og Storting må ta de miljøfaglige rådene på alvor og definere iskantsonen på en måte som ivaretar de umistelige naturverdiene i Barentshavet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
LYTT TIL FAGKUNNSKAPEN: Regjering og Storting må ta de miljøfaglige rådene på alvor og definere iskantsonen på en måte som ivaretar de umistelige naturverdiene i Barentshavet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Debatten om iskantsonen splitter både regjeringen og flere partier for tiden. Diskusjonen handler om hvor grensene for iskantsonen skal tegnes. Forskjellen på de to offisielle anbefalingene som er på bordet utgjør 150.000 kvadratkilometer – et område som tilsvarer halve Fastlands-Norge.

Én av anbefalingene er i tråd med all miljøfaglig kunnskap, og med det miljøfaglige forskningsinstitusjoner konsekvent har anbefalt i høringsrunder. Den andre anbefalingen flytter grensen langt nord, og vil åpne opp store områder for offshorenæringen. Frp's landsstyre har også vedtatt at «iskantsonen bør defineres som det området der iskantsonen til enhver tid er».

I ei tid da respekten for kunnskap er under press flere steder i verden, må norske politikere stille seg bak miljøfaglig kunnskap når de avgjør hvor grensen skal gå. For iskantsonen er ubestridelig et uerstattelig økosystem for både mennesker og dyr.

Iskanten er ikke bare en kant. Det er et helt havområde hvor det finnes is hele eller deler av året. Naturmangfoldet i iskantsonen er et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer og spesielt sårbart overfor menneskelig aktivitet, som oljeboring.

Den biologiske motoren i Arktis er iskantsonen, alt liv starter i stor grad ved iskanten.

Når dagene blir lengre om våren og sommeren, skjer det en intens oppblomstring av plante- og dyreplankton ved iskanten. Isalger og planteplankton som formerer seg i vårlyset, gir grunnlag for mengder av dyreplankton som livnærer seg på disse. Oppblomstringen av dyreplankton gjør området til et enormt matfat der et bredt spenn av større dyr samler seg for å spise.

Derfor er naturmangfoldet her svært sårbart, både på grunn av smelting av havis, surere hav og påvirkning fra industriell aktivitet. Noen av artene som merker det aller mest er også dem som er viktigst for hele økosystemet. Som hoppekrepsen, ismåka og grønlandshvalen.

Hoppekreps utgjør en betydelig andel av oppblomstringen av dyreplankton ved iskanten. Bestandene utgjør en viktig del av matkjeden i det høye Arktis hvor fettenergi betyr overlevelse. Uten fete hoppekreps er det mindre energi å overføre oppover i matkjedene til fisk, fugl, hval, sel, isbjørn og mennesker.

Ismåka er en helt unik art som bare finnes i høyarktiske strøk. Utenom hekkesesongen lever den i områder langs iskanten, der den spiser fisk, krepsdyr og bløtdyr. Den lever i tillegg ofte tett på isbjørn og spiser rovdyrets matrester. Slik har ismåka en spesiell rolle i økosystemet.

Smeltende havis truer også de isavhengige hvalene narhval, hvithval og grønlandshval. Med mindre havis og totalt isfrie somre, vil ishvalene få merkbart mindre tilgang på nødvendig bytte med høyt fettinnhold. De vil ikke klare å skaffe så mye mat, fordi byttet deres ikke lenger vil være konsentrert langs iskanten i en så lang sesong.

Hvalen trues i tillegg av menneskelig aktivitet som shipping og oljeutvinning, som øker faren for forurensing. Denne aktiviteten, sammen med seismikk, skaper utfordringer for ishvalene som bruker sonar for å navigere, kommunisere og finne mat.

I debatten om hvor grensene skal gå er det lett å glemme at dette handler om de store og små dyreartene som lever i iskantsonen, og de fornybare fiskeressursene.

Spørsmålet om hvor iskantsonen skal avgrenses, har derfor avgjørende betydning for enorme mengder av liv i Arktis. Frp's ståsted har skapt strid innad i regjeringen, og både KrF og Venstre tydelig har markert motstand mot en dynamisk iskant. Nylig ble det også kjent at Unge Høyre går inn for å verne Barentshavet nord og flytte iskanten sørover, nok et signal om at de unge har forstått verdien av å forvalte havområdene basert på miljøfaglig kunnskap.

Argumentet om at menneskeskapte klimaendringer er et argument for å flytte iskantgrensen nordover, faller på sin egen urimelighet i møte med kunnskap om biologien i klimaendringenes tid.

Allerede i dag er menneskeskapte klimaendringer i ferd med å forandre de arktiske økosystemene. Vi vet stadig mer om hvordan disse endringene gjør den rike naturen mindre robust og enda mer sårbar. Forandringer i havstrømmer og temperatur er en ekstrem stressfaktor for hele systemet. Hvis vi skal beholde det rike livet i disse områdene, må vi gjøre alt vi kan for å begrense den negative påvirkningen vi råder over.

Det er politikernes jobb å lytte til fagkunnskapen. Når de skal behandle forvaltningsplanen for Barentshavet, må regjering og Storting ta de miljøfaglige rådene på alvor. De må definere iskantsonen på en måte som ivaretar de umistelige naturverdiene i området.

Bare slik kan Norge fortsatt være i front når det gjelder ansvarlig forvaltning av havets ressurser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media