På kino med Liv

LONDON (Dagbladet): Flere hundre kinofriker lot seg begeistre da Liv Ullmann snakket om sitt filmliv i London mandag kveld. Publikum fikk servert en forhånds-visning av «Troløs», som har premiere her i England 9. februar.

Da den mentale maratonreisen tok slutt, var det ikke mange som lot anledningen til en time med den norske regissøren gå fra seg.

  • Direkte til London fra USA skyldte Liv Ullmann på jetlagen om noen der ute i kinosalen skulle mene at ordene kom hulter i bulter. Det var det så visst ingen grunn til. Med glimt og fortellerevne holdt hun publikum i ånde. Den australske journalisten Shane Danielsen var mannen som intervjuet den norske filmstjernen. Han skulle nok gjerne ønsket det var Ingmar Bergman sjøl han snakket med, men et vettugt publikum og en talesterk Ullmann sørget for at begivenheten ble både alvorlig og underholdende.
  • «Troløs» er en film som krever at seeren følger med. Lena Endre og Erland Josephson slipper ikke nerven et eneste sekund. Når regissøren priser deres fabelaktige innsats, gjør hun det med en raushet som ikke bare avslører skuespillernes profesjonalitet. En aner også hvor utfordrende hun selv må være å arbeide med. Uten sjølskryt og med klokskap berettet Ullmann om sitt livs skiftende roller. Fra tida i Hollywood, årene med Bergman og ikke minst om karrieren som filmmaker.
  • Historien om møtet mellom de to geniene Ingmar Bergman og Woody Allen var kanskje den som begeistret tilhørerne aller mest. Det var ikke vanskelig å forestille seg hotellsuiten til den svenske storheten i New York da Liv kom med sin venn Allen. De to mannfolka, Liv og Ingmars daværende kone, Ingrid, var til stede. Sistnevnte, en kvinne som vanligvis ikke talte da kunstnerne holdt hoff, var den som førte konversasjonen med arrangør Ullmann den aftenen. Etter at herrene hadde hilst ærbødig på hverandre, utvekslet de to nemlig ikke et ord resten av kvelden. Det forhindret ikke at begge i etterkant betrodde Ullmann sin begeistring over sammenkomsten.
  • Australieren maktet ikke å framkalle anger over Hollywood-tida eller å sette filmkvinnen i skyggen av store regissører. Med stor sans for humor sørget Liv for å overbevise publikum om at «Tapte horisonter» tross alt er en del av et levd liv.