På kino med sigar

FILM: HAUGESUND (Dagbladet): Det er langt mellom Haugesund og Havana, også i kulturell betydning. Derfor føltes det nesten som en tidsreise å bevege seg fra et seminar om norsk kultur- og filmpolitikk til en dokumentar om kinokultur på Cuba i går, på Haugesund-festivalens første dag. Kulturminister Trond Giskes ambisjoner for norsk film, brutt ned i konkrete forventninger om 20 spillefilmer i året, 40 prosent kvinneandel i filmproduksjonen, økt eksport og internasjonale priser til norske filmer, kan i et visst perspektiv virke som luksusdrømmer.

SETT FRA HAVANA, der revolusjonen var et godt manuskript som ikke lot seg realisere, ifølge den kubanske filmmakeren Fernando Perez, er bare det å se en film på kino blitt luksus. Derfor var det tårer i øynene på regissøren som laget «Suite Habana» første gangen han viste filmen sin for et kubansk publikum på ordentlig kinolerret og med Dolby-lyd. Dette er dokumentert i Hege Dehlis nye film, «Next stop Cuba». Filmen er som en «Cinema Paradiso» fra virkeligheten, den handler om det såre savnet etter en kinokultur som forsvinner. Årsaken til at den er blitt borte fra Cuba er at kinoteknologien der var sovjetisk, og etter Sovjetunionens sammenbrudd har det vært umulig å skaffe reservedeler. Resultatet er at folk sitter i de gamle kinopalassene og ser film på en liten TV-skjerm.

REDNINGEN KOM fra Fredrikstad. Der kom Cuba-vennen og kinosjefen Olav Kjeldsen på at tre saler med velfungerende kinomaskineri heller kunne doneres til kubanske kinoer enn å kasseres da Fredrikstad skulle bygge ny flersalskino. I løpet av de fire siste åra er det gått fire containere med kinoutstyr fra hele Norge til Cuba. Både i Havana og i Cubas nest største by, Bayamo, er det Fredrikstad-lyd. At Fokus kino i Tromsø ble nedlagt, har kommet byen Santiago de Cuba til gode. Fra steder som Gjøvik, Bergen, Kristiansand og Lillesand er det kommet kinolamper. Gamle PC-er har også fått et nytt stoppested på Cuba.
BILDENE FRA HAVANA
i Hege Dehlis dokumentarfilm er hva vi forbinder med vakre retromotiver. Bortsett fra at der er «retroen» en daglig opplevelse. Se også side 40 og 41