Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

På kollisjonskurs med Stortinget?

Kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»?

SENTRALBANKSJEFEN: Signaleffekten ved ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet er problematisk, mener innleggsforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SENTRALBANKSJEFEN: Signaleffekten ved ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet er problematisk, mener innleggsforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Nå avventer vi representantskapet uttalelse om ansettelsen av Nicolai Tangen. Tangen har gitt offentligheten innsikt i en nettverksstruktur ved bruk av tradisjonelle skatteparadiser.

Kristine Sævold
Kristine Sævold Vis mer

Strukturen kan ses som et eksempel på det OECD og EU kaller «aggressiv skatteplanlegging». Stortinget har pålagt banken å innlemme aggressiv skatteplanlegging i Oljefondets etikkområde sammen med andre temaer som barnearbeid, tobakk, og klima.

Det reiser prinsipielle spørsmål. Satt på spissen - kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»?

Tangen er ikke i seg selv et problem. Det er systemet han representerer, og signaleffekten ved ansettelsen som er problematisk. Strukturen han har bygget sitt virke og formue på inkluderer bruk av trust på Jersey, fond på Caymanøyene, selskap på de Britiske Jomfruøyer, eierskap av båt fra Isle of Man, og non-dom status i London (et britisk skattefritak for velstående utlendinger).

At denne måten å organisere seg på er «helt vanlig» er ikke et kvalitetsstempel. Tvert imot. Det er nettopp selve problemet.

Inntil 1980-tallet var bruk av tradisjonelle skatteparadiser forbeholdt redere, kriminelle og noen få investorer. Fra 1960-tallet gjorde en rekke småstater som Caymanøyene det til en økonomisk vekstmodell å etablere seg som skatteparadiser. Finansaktører fulgte etter, og fra 1970-tallet utvidet etablerte skatteparadiser aktivitet til å inkludere uregulerte markeder for finans, ofte kalt offshore finanssentra.

Siden har tilretteleggere som advokater, revisorer, bank- og finansrådgivere bygget deler av sin industri på å bistå klienter med å redusere skatteforpliktelser og å tilby skjul for de som vil ha anonymitet.

Det har gitt to resultater. På den ene siden har det gjort det enklere for investorer å finne hverandre internasjonalt, de får tilgang til trygge og kjente lovverk (ofte det britiske systemet), og de kan operere fra politisk nøytrale stater som reduserer risiko.

På den annen side har multinasjonale selskaper og velstående individer samtidig lykkes i å organisere seg ut av statlige forpliktelser. Uthuling av staters skattefundament er blitt et så stort problem at EU regner med å miste omkring 1/5 av sine skatteinntekter på grunn av aggressiv skatteplanlegging. Det kommer i tillegg til ulovlige skatteunndragelser.

Før 1980-tallet ble skatteparadissystemet som Tangen er en del av ansett internasjonalt som et akseptabelt «svinn» alle politiske og økonomiske systemer måtte påregne.

KONTROVERSER: Nicolai Tangen fikk jobben som sjef for oljefondet 26. mars 2020, men det har vært mye støy rundt den nye sjefen. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Etter hvert som flere har tatt systemet i bruk, har politikere arvet et kjempe problem. De som har råd til å organisere seg ut av forpliktelser til landet de bor i kan gjøre det. Som en konsekvens innså OECD allerede på 1990-tallet at stater var i ferd med å miste kontroll over eget inntektsgrunnlag. Dersom alle skulle følge Tangens eksempel, ville det ikke stå mye igjen i statskasser til helsevesen og coronapakker.

Nettopp det at praksisen med å bruke skatteparadiser er blitt så vanlig, ser ut til å ha banet vei for at verken sentralbanksjefen, sentralbankstyret, eller påtroppende oljefondssjef ser noe problem med Tangens nettverksstruktur.

Måten Tangen har planlagt seg vekk fra skatt utgjør kjernen i det pågående arbeidet i OECD mot internasjonal aggressiv skatteplanlegging. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet i flere tiår.

Etter finanskrisen i 2008 har politikere verden over lykkes med å lukke noen «helt vanlige» smutthull. Det videre arbeidet er et komplisert politisk prosjekt som krever internasjonal konsensus.

Som et ledd i dette arbeidet har Stortinget pålagt Oljefondet å bidra konstruktivt ved å sette grenser for hvor langt selskaper kan gå i aggressiv skatteplanlegging. Det er uttrykt i Oljefondets eget forventningsdokument, som legger føringer for styrene i selskaper de investerer i. Der er det uttrykt forventninger om at styrene påser at selskaper ikke deltar i aggressiv skatteplanlegging, at de følger lovens intensjon, og at skatt skal betales der verdier skapes.

Det er vanskelig å se for seg at Oljefondets leder med troverdighet skal kunne fronte krav til selskaper om å avstå fra aggressiv skatteplanlegging. Med ansettelsen av Tangen, har Sentralbanken gitt aggressiv skatteplanlegging et «godkjent-stempel». Oljefondet kan nå miste en opparbeidet tillit internasjonalt, og ansettelsen gir et uheldig signal med potensielle skadevirkninger langt utover Norge.

Det er derfor grunn til å spørre om ansettelsen er i tråd med intensjonen bak OECDs arbeid, og dermed også Stortingets intensjon bak kravet om å nedfelle skatteplanlegging i Oljefondets etiske arbeid. Er Øystein Olsen på kollisjonskurs med Stortinget? Det er et uavklart spørsmål.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!