På kollisjonskurs om forskning

FORSKNINGSPOLITIKK: Nils Roll-Hansen kritiserer mitt innlegg i Dagbladet 8. februar om den nylige OECD-rapporten. Jeg skrev «Et varsku om norsk forskning» av frykt for at rapporten kunne føre til enda flere tilbakeslag i forskningspolitikken. Heldigvis er rapporten blitt imøtegått fra flere hold - både Forskningsrådet, næringslivet og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Roll-Hansens kritikk er kjent fra tidligere innlegg i Aftenposten, uten å bli mer holdbare av den grunn. Jeg har ikke møtt noen som forstår hvorfor han kaller meg overfladisk debattant. Hvordan vil han sikre en langsiktig og forutsigbar forskningspolitikk?

STORTINGETS forskningsambisjon er nedfelt i meldinger med den solide argumentasjon Roll-Hansen etterlyser. Han bør lese dokumentene på nytt. Da statsråd Jon Lilletun (KrF) fremla sin melding i 2000, ble han kritisert i Stortinget på grunn av for lavt ambisjonsnivå, selv om målet var en innsats på høyde med OECD innen 2005. Så kom statsråd Kristin Clemet (H) med sin melding i 2005 og et innsatsmål på 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNB) innen 2010, samme mål som EU har. Clemet gjennomgikk meldingens ambisiøse strategi på en konferanse i København 5. april. Foredraget ble mottatt med en blanding av optimisme og skepsis, noe jeg omtalte i Aftenposten 27. april 2005. Tilhørerne reagerte mest negativt på at to tredjedeler av innsatsen skulle komme fra næringslivet. Da måtte privat investering i forskning og utvikling (FoU) stige med over 20 milliarder kr. frem til 2010, et krav som skapte hoderysting. Vi er mange som har påpekt hvor urealistisk dette er, noe Roll-Hansen kanskje ikke har fått med seg.

GRUNNLEGGENDE forskning er imidlertid først og fremst universitetets ansvar. Derfor må politikerne gjennomføre sin strategi om offentlig innsats på 1 % av BNP innen 2010, og helst mye mer pga. sviktende innsats fra næringslivet. Finansminister Kristin Halvorsen erkjente i sin første statsrådperiode at mer enn 1 % er nødvendig. Roll-Hansens motargument er at humaniora og samfunnsvitenskap ikke er «spesielt sultefôret i Norge», og heller ikke industriforskningen. Men hva med naturvitenskap og medisin, Roll-Hansen? Grunnleggende forskning er døråpner for innovasjon og en forutsetning for et høyt utdanningsnivå. Petroleumsstrategisk rådgiver Hans Henrik Ramm har uttalte at kunnskap er en kapital for fremtiden. Poenget er ikke hvor du er i næringskjeden, men den kunnskap og teknologi du behersker. Våre naturressurser har på sikt ingen verdi uten kunnskap. Forskning er ikke bare nødvendig for å høste og kvalitetssikre nyvinninger fra utlandet, men Norge er etisk forpliktet til å bidra med global kunnskap. Dessuten vil vi ikke utvikle oss som kulturnasjon uten egen forskning.

OECD-RAPPORTENS budskap slik det ble fremført i pressen og øyensynlig tolket av Roll-Hansen, er tildels misvisende. Rapporten omtaler den «norske gåte», nemlig at vi har en sterk økonomi og produktivitetsutvikling til tross for en lavere FoU-innsats enn de fleste land i Europa. Det finnes ikke noe godt svar på dette paradokset. Rapporten anbefaler likevel at Norge bør øke innovasjonstakten i næringslivet for fremtidig omstilling. Vi må strebe etter å komme i fronten av teknologisk utvikling. Ikke minst påpeker rapporten betydningen av langsiktig forskningspolitikk. Den fremhever at det er flere faresignaler i vårt samfunn - dårlig kunnskap innen realfag og problematisk rekruttering til naturfag og teknologi. Umiddelbar økning i offentlig støtte til næringslivets FoU er unødvendig, hevdes det, men samfunnets beredskap på den omstilling som vil tvinge seg frem, bør absolutt styrkes. Når industrien en dag selv ser behovet for mer FoU, da må nasjonen ha de nødvendige ressurser i form av kunnskap, ellers taper vi i internasjonal konkurranse.

REGJERINGEN HEVDER å forstå dette hvis vi kan tro det Dag Terje Andersens sa til Aftenposten 13. februar: «Regjeringen føler seg derfor sikker på at en videre satsing på forskning og utvikling er sentral for å sikre omstillingsevne, fremtidig vekst og velferd i Norge». Mitt håp er at Roll-Hansen kan slutte seg til dette. Vi forskere må opprettholde trykket mot politikerne slik at de husker Stortingets mål. Hvis ikke svikter vi universitetet, grunnforskningen og våre etterkommere.