I en kronikk i Aftenposten kan man lese at Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth er på et korstog for å bevare fruktbarheten til nasjonens døtre.

Dette illustrerer en spennende ny retning for Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), som frem til 2016 kjempet aktivt for å beholde tvungen kastrering av transpersoner, en praksis som var så brutal at FN inkluderte den i sin rapport om «tortur og inhuman, grusom eller nedverdigende behandling».

Når transmenn selv sto på barrikadene og kjempet for retten til å få egne barn glimret både Wæhre og Tønseth med sitt fravær.

En annen spennende påstand som fremkommer i kronikken er at NBTS er opptatt av «god pleie til transpersoner etter internasjonale retningslinjer». Her er det ikke godt å vite om Wæhre og Tønseth rett og slett ikke er kjent med retningslinjene eller om de med vilje velger å la være å følge dem når de referer til transgutter som «nasjonens døtre» og «tenåringsjenter».

World Professional Association for Transgender Health (WPATH) skriver nemlig i sine retningslinjer at det å «bekrefte pasientens kjønnsidentitet og minske kjønnsdysfori» er et grunnprinsipp for god pleie. Det er vanskelig å tro at Tønseth og Wæhre virkelig mener at ungdommer som anser seg selv som gutter opplever denne typen feilkjønning som respektfull og kjønnsbekreftende.